Logg

Jeg liker logging. Mye av livet mitt logges allerede, og jeg setter pris på det. Jeg liker ikke alltid innholdet når jeg ser i loggene over for eksempel banktransaksjoner, men jeg liker det faktum at jeg kan gå tilbake og se. Eposten min er et annet eksempel. På gmail-kontoen min ligger alle sendte og mottatte eposter tilgjengelig for meg, helt tilbake til i 2004, da jeg oppretta kontoen. Bloggen min er jo et soleklart eksempel på at jeg liker å logge. En blog er jo rett og slett en web log, altså en logg på web, tilgjengelig for meg og andre interesserte. Jeg har min egen private blog også, en dagbok der jeg skriver ting som ikke vedkommer noen andre enn meg selv. Bildesamlingen min er en kjær skatt, en visuell logg over stort og smått som skjer. En tid logget jeg til og med hver eneste gang min yngste sønn sovnet, våknet, bæsjet og fikk pupp. Det skulle vel illustrere at jeg tilhører den mer ekstreme enden av skalaen hva loggevillighet angår.

Men antakelig er det ikke bare jeg som liker logger. Etter hvert som tjenester og funksjoner modnes mer og mer, er logging en naturlig del av disse. Jeg velger å tro at dette ikke bare er fordi man kan, men også fordi mange faktisk føler at det er nyttig. Så snart noe er digitalt, kan det logges, og det blir også logget. Chattemeldinger, musikken jeg har spilt, nettsider jeg har lest. Alt blir lagret og gjort tilgjengelig for meg. Digitaliseringen av informasjon, samt muligheten for å lagre ting sikkert og aksessere det fra hvor som helst, har gjort det enkelt å logge.

Og akkurat her slo det meg at den naturlige fortsettelsen på dette innlegget ville være å snu stemningen 180 grader og dolke løs på datalagringsdirektivet – hvor det ser ut til at noen ønsker å logge litt for mye om litt for mange. Det var ikke det som var tanken i det hele tatt da jeg begynte å skrive. Jeg nærer ingen entusiasme for datalagringsdirektivet, uten at jeg kan påstå å ha satt meg så grundig inn i saken at jeg tør skrive et engasjert innlegg mot det. Jeg tror det er noe vi bør kjempe mot. Men det var altså ikke det som var poenget her.

Så tilbake til saken. Jeg ønsker loggingen meget velkommen. Den gir meg en følelse av kontroll og oversikt. I hvertfall så lenge jeg selv styrer hvem som har tilgang til loggene mine. Men jeg vil ha mer. Aller helst automatisk logging, så jeg slipper å huske på å logge. Det hadde vært så greit å kunne slå opp for eksempel i tidsbruk-loggen min og se hvor mange minutter jeg brukte til forskjellige gjøremål i løpet av dagen. Da kunne jeg jo også få noen hint om hvor jeg kunne sette inn sparetiltak for å få mer tid til ting jeg har lyst til å prioritere høyere.

Kall meg gjerne kontrollfrik, men når alle eposter og chattemeldinger jeg sender og mottar logges, tenk om all muntlig kommunikasjon også hadde blitt logget? Jeg ser noen ulemper, men det hadde definitivt satt en stopper for alle «du sa at»-«nei, det var du som sa at»-diskusjoner/krangler. Ved uenighet kunne man bare slått opp i loggen fra i går eller sist uke, og fastslått fakta. Det var det jeg sa, hør her, sånn var det. Eller tenk så deilig å kunne spille av om igjen og om igjen samtaler og kommentarer som varmet og gav ny inspirasjon og glede?

Jeg logger allerede hvilke steder jeg har vært og hvilke bøker jeg har lest. Men det er en manuell jobb. Med e-bøker og gps på telefonen jeg alltid har med meg, ser jeg muligheter for automatisk logging av dette også. Antakelig er muligheten fullt til stede allerede, bare jeg googler meg fram til den.

Snart ser jeg muligheten for en komplett livslogg der alt nedtegnes uten at jeg behøver å tenke på det. Urealistisk? Tja. Det er snart ikke den ting som ikke kan digitaliseres og logges for den som vil. Og vi er mange som hiver oss på og elsker det. Er jeg ukritisk? Kanskje. Veldig mye av det jeg foretar meg logges allerede, og jeg ønsker som sagt loggingen velkommen på stadig nye områder. Det er ikke alltid jeg tenker like nøye over hvem som kan og bør ha tilgang til informasjonen. Men hva har jeg egentlig å frykte? Jeg står jo for det jeg sier og gjør. Med en logg har jeg attpåtil en mulighet for å bevise hva det var jeg sa eller gjorde. Hvis noen skulle komme med en logg som viste noe annet, mener jeg. Den litt mer upresise loggen som vi alle uansett fører over hverandres bevegelser. Den hukommelsesbaserte. Såpass vet jeg om min egen hukommelse at jeg innser at den kan ha godt av litt digital hjelp innimellom.

Dette innlegget ble publisert i funderinger. Bokmerk permalenken.

2 svar til Logg

  1. Lars Erik sier:

    Bra! Jeg er også natürlich skeptisk til Datalagringsdirektivet. Ellers fine tanker dette. Gordon Bell, forsker hos Microsoft har logget livet sitt siden 2001: http://www.wired.com/culture/culturereviews/magazine/17-09/pl_print

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s