Hvor langt og tungt skal du bære?

Jeg fant tilfeldigvis denne fabelen, fra Æsops fabler, og jeg må bare dele den. Jeg fant den her, men den er hentet fra «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985.

Noen som føler seg truffet? 

En mann gikk ut sammen med sønnen sin og kjøpte et esel. De var glade og fornøyde begge to der de gikk og trakk dyret med seg. Så kom en bonde ridende på hesten sin og han ropte: «Dere er to dumminger! Tenk å gå på bena! Ihvertfall kunne én av dere ri på eselet!»

Sønnen sa: «Mannen har jo rett. Sett deg opp på eselet du, far.» Jo, faren satte seg på eselet og så ruslet de videre. Så kom en kone forbi. Hun ristet på hodet og sa: «Du er ikke en snill far! Der sitter du og rir og lar den svake lille sønnen din gå!»

Faren steg ned han og lot sønnen ri på eselet. To gamle gubber kom forbi på veien og de sa til hverandre: «Se på den unge friske fyren, han lar den gamle faren sin gå der å traske!»

Vel, da satte faren seg opp på eselet bak sønnen. Nå var de to på eselryggen. Deretter møtte de en ung jente som så på dem og sa: «Fy for en skam! Tenk å la det vesle dyret bære to store tunge mannfolk. Hvis det hadde vært rettferdighet til, så hadde dere to båret det stakkars dyret!»

Hva skulle de gjøre nå mon tro? Jo, de surret føttene sammen på eselet og så stakk de en stang igjennom og løftet eselet opp og bar det.

Hvor lenge de bar eselet og hvor lang vei de hadde å gå, er det ingen som vet for ingen har skrevet det opp og fortalt det.

Dette innlegget ble publisert i her og nå. Bokmerk permalenken.

4 svar til Hvor langt og tungt skal du bære?

  1. Barbarella sier:

    Åt lags åt alle kan ingen vera.

    Er vel en del av å bli voksen å innse det. Og at ikke alle nødvendigvis kommer til å like en.

    Fin blogg du har

    • ylvalia sier:

      Takk det samme, Barbarella.

      Det tar vel litt lenger tid for noen enn for andre. Og enkelte kommer kanskje aldri dit. Og selv om man har skjønt det, er det fort gjort å falle i fella igjen.

      Jeg tror jeg må stoppe opp innimellom og se på meg selv, og spørre meg – men i all verden, er det et esel jeg går og bærer på? Og er det egentlig det jeg vil?

  2. Fjellcoachen sier:

    Jeg kommer stadig tilbake til det å spørre og det å lytte. Denne fabelen var ei nyttig påminning om at selv om det er viktig å lytte, er det ikke alle råd vi skal høre på. Jeg tror også at de færreste eselbærere har har havnet der pga bevisste valg…

    • ylvalia sier:

      Er så enig. Bevisste valg….jeg føler jeg blir mer og mer bevisst, og det er bra, samtidig som det er slitsomt. Da jeg var yngre, var det enklere – da reflekterte jeg ikke så mye over hva og hvorfor, og alternativer. Mange som er yngre enn meg ser ut til å skli gjennom livet uten å bekymre seg så mye om hvorvidt valgene deres er bevisste eller ikke. Når blir man bevisst? Noen sikkert allerede fra de er barn, andre trenger mer tid på å modnes. Noen kanskje aldri. Jeg skulle ofte ønske at jeg slapp alle funderingene. Men til syvende og sist vil jeg jo heller være her, enn å svime etter stimen uten refleksjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s