Ole Jørgen Anfindsen skrev i desember at selv om han innrømmer at han er rasist, så vil han ikke bli kalt rasist fordi det ligger så mye moralsk fordømmelse i det. Javel. Beklager. At du ikke finner rasisme umoralsk, må stå for din egen regning.
Jeg burde kanskje likevel passe meg for å kalle Anfindsen for rasist. Den samme Bjørn Stærk som Anfindsens artikkel er et svar til, skriver i Minerva, i artikkelen Moralsk fordømmelse: «(…)moralsk fordømmelse, det å peke på noen og si at “du, du er et dårlig menneske”, er et upålitelig retorisk våpen.» Og han har selvfølgelig rett. Argumenterer man mot rasister, er det ikke nok å kalle dem rasister. Man må bli konkret på hvilke holdninger og handlinger man angriper, og hvorfor. Så er det i grunnen likegyldig om de faller inn under en eller annen definisjon av rasisme. Stærks artikkel anbefales forøvrig på det sterkeste!
Et problem med å basere argumentasjonen sin på å stemple den andre som rasist, er at merkelappen fort kan bli overforbrukt, begrepet utvannet og etter hvert mister det troverdighet. Da kan det plutselig slå kontra ved at begrepet blir oppfattet som en hedersbetegnelse.
Kun et par dager etter at jeg leste Stærks artikkel, hørte jeg på radio Bjarne Bjelland i De Kristne si at han gjerne ble kalt for mørkemann. Jeg tipper det er de ovennevnte mekanismer som er ute og går her. Ut fra intervjuet virket det forresten som om De Kristnes første og eneste kampsak var at skolene skulle begynne å lære elevene at kristendom er en sannere religion enn islam, for, som han sa, vi må ha noen absolutter. Dem om det.
Men tilbake til Anfindsen, rasist eller ikke. Det han blant annet tar til orde for, er å IQ-teste forskjellige grupper basert på rase, og ut i fra det…ja ut i fra det er det ikke helt klart hva han egentlig vil, for han kommer stort sett bare med antydninger. Man må rett og slett lese mellom linjene. Dette er jo for det første et smart retorisk grep, da det er mye lettere å overbevise noen når de tror de egentlig har skjønt det helt på egen hånd. Antydningens kunst er ikke dum! For det andre blir det veldig vanskelig å argumentere mot noe som han jo teknisk sett ikke har sagt. Det han antyder, er at en del etniske grupper bør behandles annerledes enn «oss». Basert på at de angivelig har lavere IQ enn «oss». (Jeg har forresten kun lest litt her og der av det Anfindsen skriver. Det er godt mulig han er mye mer eksplisitt enn det jeg faktisk har oppfattet).
Er Ole Jørgen Anfindsen et ondt menneske fordi han mener dette? Neppe. For å følge opp Stærks artikkel igjen – Ole Jørgen Anfindsen er ikke ond, men idealene som ligger bak argumentasjonen hans kan være det.
Er Anfindsen fullstendig på villspor? Jeg, og mange med meg, mener jo det.
Strategi? Man kan forsøke å tie ham i hjel. Man kan stemple ham som rasist og tenke at saken bør være ferdig med det. Eller man kan gå inn og argumentere mot ham. Jeg vet ikke om det siste er hensiktsmessig. Men jeg tviler på at de to første strategiene egentlig er så mye bedre.
Å argumentere mot Anfindsen krever selvfølgelig mye tid, så ære være dem som faktisk tar seg tiden og bryet med det. La meg bare her kort få kommentere dette med IQ. Sett at man i stedet for å IQ-teste rasegrupper (som er en noe urealistisk øvelse i seg selv, da det er ganske vanskelig å definere rasene), fant ut at man ville IQ-teste vestlendinger og østlendinger. Sett så at man fant ut at det faktisk var en forskjell mellom de to gruppene. Jeg aner ikke om det ville være tilfelle, men det kunne jo selvfølgelig være. Hva skulle man så gjøre med resultatene? Stenge den gruppen med lavest gjennomsnittlig IQ ute fra f.eks. politikk eller viktige samfunnsstillinger? Det ville vi selvfølgelig ikke gjøre. Selv om vi ser bort fra det vanvittige, det umoralske og det krenkende i å innføre en slik apartheid, så ville det stå igjen en del saklige argumenter, blant annet:
- IQ er et snevert mål som kun sier noe om noen få egenskaper ved en person, og uansett ikke kan brukes som mål for skikkethet.
- Variasjonen innen gruppene ville gjøre det meningsløst å generalisere på gruppenivå. Hvis IQ faktisk ble ansett som et viktig mål for skikkethet, ville man måtte IQ-teste på individnivå.
Så hva ville man sittet igjen med? Jo, muligheten til å si vestlendinger/østlendinger har lavere IQ enn vestlendinger/østlendinger! Muligheten til å mobbe og stigmatisere, altså. Muligheten til å nøre opp under «dem» og «oss» og merverdige og mindreverdige.
Dette vil jeg ikke kalle moralsk høyverdig. Det er kanskje ondt. Det er i alle fall ikke etisk.
(Og i parentes bemerket heller ikke spesielt intelligent).
Ylvalias univers 
Å foreslår IQ-testing gruppert på «rase» er faktisk ikke bare dumt, det er også uinformert. Det er utført en del studier av den karakter og alle resultatene tyder på at det ikke er noen sammenheng. Jeg snublet over noe om dette i en bok en gang, men husker ikke hvilken. Interessant nok er første treff på «iq race» denne gode wikipediaartikkelen: http://en.wikipedia.org/wiki/Race_and_intelligence
Takk for lenke, Johannes! Såvidt jeg har klart å finne ut, er det stor vitenskapelig enighet om at det ikke er noen IQ-forskjell mellom rasene. Se for eksempel Store Norske Leksikon som skriver:
«Det er ingen kjønnsforskjeller i IQ-nivået. Det er heller ingen sikre holdepunkter for forskjeller i IQ mellom ulike raser når man korrigerer for utdannelse, oppvekstmiljø og kulturell bakgrunn i forhold til testene som er utviklet i en anglo-amerikansk kultur.» (http://snl.no/.sml_artikkel/intelligenstest).
Men denne vitenskapelige enigheten kan man selvfølgelig velge å avfeie som en konspirasjon dersom man liker konspirasjonsteorier…
Leste du i det hele tatt artikkelen? Det er et velkjent faktum i akademiske miljøer at det *er* en viss IQ-forskjell mellom «rasene». Så kan man så klart diskutere om dette er et resultat av kultur, gener, eller noe helt annet. Men den er der, det er udiskutabelt, og det å avfeie den fordi man ikke liker det er en uhyre irrasjonell argumentum ad consequentiam. Det er en moralistisk feilslutning. Det var i grunnen hele innlegget ditt.
Jeg er helt enig i at vi må bekjempe mobbing og stigmatisering, også når mobberne bruker statistikk som våpen, men å angripe vitenskapen i seg selv er en type intellektuell uærlighet som ikke bør aksepteres. Data i seg selv har ingen agenda, og kan således ikke være rasistisk. Vitenskap skal ikke være politisk motivert.
Det finnes forøvrig også en bra dokumentar på at det ikke er IQ forskjell mellom raser.
Men, hvorfor i huleste, er vi i 2012, fortsatt opptatt av å kategorisere andre mennesker, og putte de i båser, og ha slike negative holdninger, som vi har mot hverandre???? Er det ikke på tide å gi slipp på all den gamle møkka der, og lære seg selv å bli ett bedre med menneske og akseptere ulikhetene våre? DET er spørsmålet jeg sitter med. Og jeg tror det er mange som tenker det samme..
Helt enig med deg, Ege! Trist at det er så mange som bruker så mye energi på å skille oss når det vi trenger er forening. Jeg får si som Thomas Robsahm (kanskje): «Verden er multikulturell. Liker du det ikke, får du flytte til en annen planet.»
Dette her var bare så sykt bra skrevet.
Likte særlig:
«Strategi? Man kan forsøke å tie ham i hjel. Man kan stemple ham som rasist og tenke at saken bør være ferdig med det. Eller man kan gå inn og argumentere mot ham. Jeg vet ikke om det siste er hensiktsmessig. Men jeg tviler på at de to første strategiene egentlig er så mye bedre.»
Stå på 🙂
Hilsen AUF’er
Takk skal du ha! Jeg ser du har mye engasjement, stå på, du også!
Trodde man sluttet med å klassifisere raser etter IQ da det ble kjent at det ikke er noe «entydig begrep». Grunnen – man ble slett ikke enige om noen ting. Man bruker ulike testmetoder og ulike kriterier.
Det er ikke mye som går fremover med medmenneskeligheten. Og man kan vel bare gjøre en ting? Se på egne holdninger, egne fordommer og endre det man ikke liker.
For det eneste mennesket man kan endre, er seg selv.
Ja, jeg tror det er en ganske bred konsensus i vitenskapelige miljøer om at det ikke er noe mer å hente ved å gå den veien.
Og, ja, vi må alle begynne med oss selv. Dessuten har jeg jo en viss tro på å bevisstgjøre og opplyse for å få også andre til å gå i seg selv. Det er vel derfor jeg gidder å blogge.
Bjørn Stærk har mange gode poeng og observasjoner, og hans ønske om en mer imøtekommende og saklig debatt er sympatisk, men spørsmålet er om alle påstander eller ytringer fortjener å bli imøtegått som et legitimt synspunkt eller på et rent faktanivå. I tilfellet Anfindsen må man i så fall gå inn i en meget teknisk diskusjon om intelligens-begrepet og IQ-måling, dette er krevende selv for fagfolk og statistikere.
Et annet eksempel: Fortjener Holocaust-fornektere å bli imøtegått på et rent saklig nivå? Fortjener de virkelig at man går inn i en ørkesløs diskusjon med kilder og hyllemeter forskningslitteratur?
Ja, det er jo ett av de store spørsmålene. Etter at Utøya-tragedien viste oss hva som faktisk kan skje når noen tar konsekvensen av de(n) konspirasjonsteorien(e) de har blitt overbevist om er en riktig virkelighetsbeskrivelse, har i hvert fall jeg følt et økt ansvar for å si ifra. Om jeg ikke har tid til å grave i litteratur og statistikk for å tilbakevise påstander, kan jeg i hvertfall vise at jeg er en person med en stemme som mener noe annet.
Blogg forfatter kunne nok undersøkt litt rundt emne før artikkelen ble utformet, det ligger en svær kropp av forskning på området IQ og rase allerede, mest anerkjente boken til dag dato er The Bellcurve.
Det er en fordel med litt kunnskap om emne mann vil utgreie om, ellers blir det mye synsing , føling basert på gjeldende dogmatiske verdier i samfunnet. Alle er helt like.
Mann har ellers ingen problemer med å slå fast at Afrikanere er genetisk bedre rystet til å løpe fort, har mann sett noen sommer OL blir dette ganske klart, videre kan mann sjekke verdens rekord holdere på 100 meter de siste 30 årene.
At mann ikke kan definere menneske raser er motstridende mot vanlig logikk, man kan gjenkjenne en asiater uten noe form for medisinsk undersøkelse. Kvinner som søker om kunstig befruktning velger rase på donor før det blir inseminert, så at dette ikke lar seg identifisere er litt flåsete fremstilt.
De fleste har lite eller ingen problemer med å skiller afrikanere fra asiater eller europeere. Det råder heller ingen som helst tvil at den genetiske fordelingen av IQ er ulik mellom de forskjellige rasene, forskere diskuterer i dag hva som er grunnen for dette, ikke om det er sant eller ikke.
Men da den generelle oppfatningen i samfunnet er at verken kjønn eller raser er forskjellige utover det som kan sees med øye, er det kanskje best å nikke å være enig, da mann risikerer å bli korsfestet ved å påpeke det åpenbare.