Rom for barn og barnefrie rom

Jeg leser og leser og leser for tida. Les litt, du også!

Les er underveis´ tankevekkende refleksjoner rundt hvorvidt vi har rom for barn i den virkeligheten vi lever i – eller om barn er noe som må holdes i ro så vi får gjort det vi skal, henvist til sin egen barneverden i hverdagen og bortskjemt med spesialtilbud når vi har fri fra alle oppgavene i det virkelige livet vårt.

Les på den andre siden om Frøken Makeløs´ nesten dårlige samvittighet over gleden ved å få lov til å sitte på sin barnefrie jobb og nyte å være del av en voksenverden etter månedsvis med foreldrepermisjon.

Les også Mammadamens refleksjoner rundt barn i barnehagen og hjemme, og noen Lammelårtanker om balansen mellom foreldreskap og arbeidsliv.

Som småbarnsforeldre må vi hver dag gjøre valg som innebærer både oss selv og barna våre. Hva er best for barna, for familien, for meg selv? Hvordan finne den rette balansen? Fasit finner vi hverken rundt oss eller hos generasjonene før oss. Vi må bare velge som best vi kan og stole på at magefølelsen lar oss navigere sånn nogenlunde riktig.

Til syvende og sist har jeg klokkertro på noen ting: Barn trenger å føle seg elsket og verdsatt. De trenger også en viss forutsigbarhet og stabilitet i sin tilværelse. Å klare å oppfylle disse behovene er uansett det viktigste.

Dette innlegget ble publisert i her og nå. Bokmerk permalenken.

12 svar til Rom for barn og barnefrie rom

  1. Mammadamen sier:

    Interessant innlegg, og å sette disse innleggene opp mot hverandre. Jeg tenker at fire elementer er grunnleggende i barns hverdag: mulighet til å pÅvirke og føle viss kontroll over egen hverdag, trygghet, forutsigbarhet og kjærlighet selvfølgelig.

    Jeg må innrømme det også er mye egoisme i mine valg. Jeg elsker å være sammen med barna mine. Familien er alt for meg. Og barna er meningen med livet. Jeg ønsker å bruke så mye tid som mulig med dem:)

    • ylvalia sier:

      Takk for det, Mammadamen!

      Jeg heier på de egoistiske valgene. Hvis ikke vi, her og nå, skal ha muligheten til å velge det som føles best for oss selv og våre nærmeste, hvem i verden og historien skal da kunne det?

    • Kjersti sier:

      Jeg regner med at du kanskje bare har ordlagt deg litt uheldig, Mammadamen, men det er et stort ansvar vi legger på barns skuldre hvis de skal være meningen med livet for oss. Det er en umulig oppgave å fylle, og mange barn vil slite med det resten av livet. Det høres så flott og oppofrende ut når foreldre sier at barna betyr alt, eller at de velger å bruke all sin tid på barna, men tenk deg følelsen for et barn (eller en voksen) som må erkjenne at de har ansvar for å gjøre mor lykkelig.

      • Synna sier:

        Jeg er helt enig med mammadamen. Kjersti, må si jeg synes du tolker henne utsagn på en underlig måte.
        Tid og trygghet er den fineste kjærligheterklæringen til barn, spør du meg. Og ingen barn kan vel få for mye kjærlighet?

        • ylvalia sier:

          Jeg tror jeg skjønner dere alle tre!

          For det første er det jo ikke så rart at man som forelder kan bli helt oppslukt av barna sine og føle at det er de som er meningen med livet. Prioriteringene blir plutselig helt annerledes enn man hadde trodd, og egne planer og ambisjoner legges til side til fordel for de søte små. Det må være lov å prioritere barna, og det er flott at noen sier høyt at de gjør det ikke bare for barnas skyld, men like mye for sin egen skyld.

          (Så er det jo ikke alltid like rosenrødt, og det er viktig at vi tør å kjenne på og dele frustrasjon også. Som forelder må man være forberedt på at man av og til har lyst til å kaste ungen ut av vinduet – uten å åpne først! som en klok og humoristisk dame en gang sa. Men det var en digresjon.)

          Men det gjelder å passe seg så man ikke vier hele livet sitt til barna. De vokser jo opp og skal bli selvstendige mennesker som skal leve sine egne liv, og da bør man helst ha SITT eget også. Barna trenger dessuten rollemodeller som kan vise dem hvordan man kan leve et selvstendig liv, og hvordan kan foreldrene være slike modeller dersom foreldrene ikke gjør noe for seg selv, men gjør alt for barna? Så, ja, det er en urimelig belastning å legge på et barn at du skal være hele livet for meg.

          Alle som har lest litt på bloggen til Mammadamen vil se at hun i høyeste grad har sitt eget liv og sine egne ting, selv om barna hennes har den høyeste prioriteten akkurat nå.

          • Lene sier:

            Bra skrevet ylvalia. Jeg er helt enig i at man ikke bør gå «fullstendig opp i» barna sine, men jeg tolker det jo ikke som om det er det mammadamen mener. Men skjønner at kanskje Kjersti tolket det sånn. Alt til sin tid, også. En baby krever jo foreldrene sine «med hud og hår», og det er naturlig at man vier mesteparten av tiden sin til den. Men dette endrer seg jo, ettersom de aller fleste barn søker utover mot andre etterhvert. Mamma og pappa blir kjedelig i lengden etter som barna blir eldre, og slik skal det jo også være…

      • Lene sier:

        Jeg kjenner meg igjen i det mammadamen skriver, og tror nok jeg tolker det litt annerledes enn deg Kjersti. Det å gi av masse av sin tid, omsorg og kjærlighet, betyr vel ikke at barna føler de har ansvar for å gjøre mor lykkelig? Det har vel mest med -hvordan- man er sammen med barna sine. Det å forvente at barna skal være på en bestemt måte, gjøre bestemte ting, for at man skal bli fornøyd og lykkelig, er en ting. Men å vise barna at man har glede av dem, bare fordi de er til, kan jeg vanskelig se at skal skade dem på noen som helst måte…

  2. Tilbaketråkk: Fine klær med hjerter – Mammadamen

  3. Marie sier:

    Jeg har snakket med mannen min noen ganger om hva vi egentlig gjorde før vi fikk barn? Jeg tror man glemmer lett hvordan det var å være singel, ungt par uten barn, småbarnsforeldre o.s.v. Jeg tror man alltid ser ting ut i fra slik man har det nå, uansett hvilken livssituasjon man er i. Derfor er jeg svært forsiktig med å dømme og synse for mye om andre. Det et sikkert en grunn til at de føler og mener slik de gjør. For min del er barna en viktig del av livet mitt, men jeg har også behov for å bare være meg innimellom. De beste dagene er når alle fire er samlet og vi driver med hvert vårt, men likevel er sammen. Da vi på en måte bare er! Storebror leker med lego eller spiller data, lillesøster kokelerer, mannen ser på tv eller leser og jeg pusler med mitt. Da slapper vi alle av og alle har det bra. Tror man som foreldre bør senke ambisjonene og tenke at barn ikke er så stor forlangende. De må ikke oppleve noe nytt hele tiden, barn liker best trygge omgivelser og noe de har gjort hundre ganger før. Det er vi foreldre som føler oss»flinke» når vi har vært på skitur, i akebakken, på sykkeltur eller noe annet spennende.

    • ylvalia sier:

      Så fint, Marie! Den følelsen av fellesskap, men likevel rom for mitt eget, den er veldig god. Egentlig er det litt sånn jeg leser «er underveis» også. Å klare å finne en hverdag der vi er sammen i et fellesskap, der vi ikke må skyve barna unna, men kan være sammen alle – uten at det kun er på barnas premisser.

  4. Fjellcoachen sier:

    Det er spennende å lese her:-). Tror jeg har vært en travel mamma, men også mentalt til stede, stort sett, Barn er viktige, de trenger å bli sett, de trenger kjærlighet og de trenger rammer. Men jeg tror ikke de trenger å bli skjermet fra det alminnelige voksenlivet vårt. Etter hvert som de vokser til, tror jeg det kan vært nyttig å invitere dem over på vår banehalvdel innimellom, nettopp på de areaene der vi er voksne selvstendige rollemodeller. Mitt store ønske for egne, så vidt voksne barn (rent bortsett fra et liv de trives i) er at de skal komme hjem fordi de har lyst, og ikke fordi de synes de bør.. Da er det mitt ansvar å leve et balansert liv og dermed sørge for at de skal føle seg ønsket og velkommen, og ikke forpliktet..

    • ylvalia sier:

      Det var en god målsetning, synes jeg! At de skal komme hjem fordi de har lyst og ikke fordi de føler at de bør. Skal legge meg den på minnet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s