Stående applaus til Frøken Julie

Vi var noen stykker som hadde en flott teateropplevelse her om dagen. Riksteatret reiser rundt med Frøken Julie, og hvis du har anledning synes jeg du skal gå og se det.

Jeg kjente ikke stykket fra før, men lånte det som hørespill på biblioteket i forkant. De jeg så det sammen med, hadde ingen kjennskap til stykket da vi så det. Men vi var flere som var imponerte og begeistrede etterpå. Vi var ikke så mange i salen, men det ble stående og langvarig applaus.

Bare for å ha sagt det først som sist: Jeg har ikke vært på en uhorvelig mengde teateroppsetninger, eller lest en masse skuespill eller trålet kritikker av diverse forestillinger opp igjennom. Jeg skulle nok ønske det, men jeg har ikke noen autoritet på dette. Men jeg liker å gå på teater når anledningen byr seg.

Strindbergs stykke er fra 1888, og noe av det mest fasinerende for meg, er å innse at de debattene som går i dag om makt, klasser, kjønn og feminisme ikke på noen måte er nye. Regissøren bruker da også gjennom hele stykket mange muligheter til å trekke paralleller til dagens samfunnsdebatt, og viser oss hvordan de forskjellige problemstillingene og holdningene er like aktuelle i dag. Det blir stilt mange spørsmål, men ikke gitt så mange svar. Det liker jeg! Strindberg hadde ikke akkurat noe moderne, positivt kvinnesyn, tvert imot. Men jeg har en sterk følelse av at flertallet i dag er mer på Strindbergs linje enn på min. Og det er nettopp disse skjulte holdningene og maktstrukturene stykket setter fokus på.

I etterkant googlet jeg fram en del kritikker, og ble forbauset over at alle var negative, negative, og negative, og mente at forsøket på å dra paralleller til vår egen tid gjorde at stykket falt mellom to stoler og ble hverken aktuelt eller realistisk. Jeg er altså slettes ikke enig, og håper den unge regissøren også får den skryt hun fortjener! Les forresten kommentaren fra Hege Faust på den siste anmeldelsen, jeg er enig med henne. Så flåsete, overfladiske og fulle av feil kritikkene er, går jeg i grunnen ut i fra at regissøren med enkelhet hever seg over dem. Jeg håper hvertfall det. Skuespillerne får hvertfall gjennomgående gode kritikker, så der er jeg på nett med kritikerne.

Min anbefaling er i hvert fall: Gå og se stykket! Og les Hanna Helseths artikkel i programmet (også publisert her)! God teateropplevelse!

P.S. Jeg ser at også Nationalteatret setter opp Frøken Julie i disse dager. Litt pussig kanskje, at to store, norske kulturinstitusjoner velger å sette opp samme stykke på samme tid?

P.P.S. Riksteatrets oppsetning er oversatt av Trude Marstein, noe som helt sikkert må være en fordel, tenker jeg.

P.P.P.S. Strindbergs originale tekst finner du forresten på Wikisource.

P.P.P.P.S. Nå fant jeg ut at Vårt Land har en fin anmeldelse av stykket. Godt at noen er enige med meg, da! Også Vårt Land av alle!

Dette innlegget ble publisert i anbefalinger, litteratur, teater. Bokmerk permalenken.

8 svar til Stående applaus til Frøken Julie

  1. maria sier:

    Klappa så jeg fikk vondt i hendene! Absolutt fortjent stående applaus.

  2. mormor sier:

    Frøken Julie er et av de stykkene som aldri går av «moten».
    Da blir det Oslo-tur på meg. For nå er det lenge siden jeg har sett stykket.
    Ha en fin kveld.

  3. Kristina Kjeldsberg sier:

    Takk Ylva. Vi som har laget forestillingen er utrolig stolte av den, jeg er glad for at du leste den så godt og hadde en bra teateropplevelse. Det varmer.
    Beste hilsen Kristina

  4. Jeg var på teater i dag og så frøken Julie. Etterpå tok jeg meg en runde på nettet for å se hva folk hadde skrevet om den, og kom sånn over dette. Jeg må si meg sterkt uenig med deg, jeg synes forestillingen var ekstremt klein, ikke det minste feministisk(kanskje med unntak av at Kristin snakket om kvinnefrigjøring) og en del ganger rett og slett vulgær. Jeg så faktisk ikke noe poeng i at Jean skulle vandre rundt på scenen kliss naken, og det å skulle få publikum med på rølpete nachspielsanger var bare rett og slett pinlig. Ikke en veldig vellykket modernisering av stykket synes jeg! Vi var få i salen da jeg så det og, og det var nesten ikke applaus. Min bestefar, mangeårig litteratur og teaterkritiker, som var med meg klappet ikke en gang da stykket var ferdig.

    Her har du nå i alle fall min mening🙂 Jeg kan ikke si å kjenne stykket spesielt godt, men jeg skriver nå i alle fall det jeg så og opplevde.

    • ylvalia sier:

      Takk for at du tok deg tid til å skrive om din egen opplevelse uansett! Er det ikke godt vi er forskjellige?

      Jeg har inntrykk av at de som ser denne oppsetningen enten elsker den eller hater den. Det i seg selv må bety at oppsetningen har oppnådd noe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s