Når Systemet feiler, må Systemet ta konsekvensen, og la barn som er oppvokst her bli

Det er skrevet og ment så mye om asylsøkerbarnas videre skjebne. Så mange har latt seg rive med av følelser. Atter andre argumenterer saklig og nøkternt for Systemet, som må respekteres, også når enkeltskjebner lider.

La meg bare minne om én ting: Vi snakker fremdeles om MENNESKER. Disse barna og deres foreldre er her fordi Systemet har tillatt det. Det er Systemets plikt å sørge for at de som ikke skal være her, blir sendt bort. Når Systemet feiler, må Systemet ta konsekvensen, og la barn som er oppvokst her bli. Og det må selvfølgelig ikke bare gjelde somaliere eller de som til enhver tid får mest medieoppmerksomhet. Dette må nedfelles i konkrete regler som sikrer likebehandling.

Å ofre uskyldige barn på Systemets alter, er noe vi aldri ville tillatt skje med «våre» norske barn. Vi burde ha anstendighet til heller ikke å la det skje med andre.

Se også:

A for Anstendighet?

Tendens til vulgarisering av asyllovgivningen

Trist, men sant

Den sterkestes ansvar

Oppdatering: Etter publisering ble jeg oppmerksom på De rettsløse barna av Guri Melby. Hun skriver: «Som samfunn aksepterer vi ikke at barn skal lide for voksnes feil. Unntaket er hvis denne feilen består i å søke opphold i Norge.»

Dette innlegget ble publisert i asylsøkere, er det mulig?!, her og nå og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

14 svar til Når Systemet feiler, må Systemet ta konsekvensen, og la barn som er oppvokst her bli

  1. mormor sier:

    Du skriver at det ville vi ikke tillate med «våre norske barn».
    Det begås feil av Systemet mot «våre» barn også, men ikke på samme måte.

    • ylvalia sier:

      Ja, også norske barn lider når Systemet feiler. Men kun når det gjelder asylsøkere står et flertall opp og forsvarer Systemet og mener at Systemet må fortsette å begå feil mot barn på bekostning av barna. At det er synd for barna, men…

  2. fjellcoachen sier:

    Jeg skjønner at dette er komplisert og sammensatt, men lander nok på samme side som deg.

    • ylvalia sier:

      Godt å høre! Ja, det er en sammensatt problemstilling, men jeg har stor tro på individet framfor systemet, og særlig når individet er et barn.

  3. Barbarella sier:

    Hei! Jeg er ikke helt uenig.
    Men ‘ofre’? Det er vel slik at UDI har kommet frem til at det ikke er et beskyttelsesbehov i det landet foreldrene kommer fra? Er det slik at det å bo i alle andre land enn Norge er helt grusomt? Nærmest tilsvarende å ofre barna på bål? Det er vel kanskje et litt patroniserende og imperialistisk måte å se verden på? Vel er vi det rikeste landet i verden, men det kan jo hende det går an å ha et ok liv og en god barndom i Etiopia også? Hjemsendte asylsøkere får vel med seg litt startkapital?
    Og jeg sier som sagt ikke at jeg er uenig i et evt amnesti. Men man må tenke på mange sider av en sak. Ønsker vi at de som får avslag på asylsøknad skal oppholde seg illegalt i Norge og prøve å få barn for å få bli? Det kan bli konsekvensen av en slik politikk.
    Det viktigste må være at de som trenger beskyttelse, får beskyttelse. Men de som får avslag, må få det raskt, og bli sendt hjem. Ikke etter 7 år!

    • ylvalia sier:

      Ja, Barbarella, jeg uttrykte meg litt uklart. Jeg har ingen sterke meninger om hvem som skal innvilges asyl og ikke ut i fra et beskyttelsesbehov, til det kjenner jeg reglene og praksisen for dårlig. De barna jeg tenkte på i dette innlegget, er de som har levd lenge i Norge, kanskje flere år. Kanskje er de født her. Kanskje føler de seg som norske, med norsk språk og norske venner.

      Dilemmaet er jo, som du skriver, at man risikerer, ved å la disse barna bli, at asylsøkere med barn som har fått avslag kanskje vil forsøke å oppholde seg her illegalt i håp om at de etter noen år skal få lov til å bli fordi barna har vært her så lenge.

      I valget mellom enten å ta den risikoen eller å sende disse barna «hjem», er jeg ikke i tvil om at jeg velger å skåne barna, og ta sjansen på at det mulige problemet ikke vil bli større enn at det er håndterbart. Så får man heller legge inn større innsatser når det gjelder rask og effektiv behandlig og eventuelt hjemsending, slik at flere slike barneskjebner unngås.

  4. Barbarella sier:

    Min søster er oppvokst i Tyskland. Hun fikk tre barn der og da de var 5, 8, og 9 valgte familien å flytte til Norge. barna følte seg tyske, hadde tyske venner og snakket kun tysk. De ville ikke dra! Men etter 4 måneder snakket de flytende Flekkefjorddialekt og hadde norske venner.
    Ville du tenkt det samme hvis barna skulle sendes hjem til Tyskland? Eller Polen?

    Eller er det mest fordi det er et ‘skummelt’ land, som vi vet lite om? Fordi vi tror barna vil få det grusomt? Men vet vi det? Eller kan vi kanskje stole på at UDI vet om det er farlig eller ikke?

    Jeg stiller bare spørsmålene fordi vi har en tendens til å frykte det ukjente.

    • ylvalia sier:

      Du stiller gode spørsmål! Kanskje jeg blir deg svar skyldig…

      Jeg tenker likevel at i ditt eksempel, har noen tatt beslutningen om å flytte med barnas beste i tankene. Jeg tenker også at foreldrene har hatt bedre muligheter til å forberede barna på hva som skal skje og følge dem opp etter flyttingen, fordi de har hatt en plan og et mål. Ingen har tvunget familien til å flytte. Ressursterke foreldre med en plan for en ny tilværelse i et rikt og velfungerende land. Forholdene ligger godt til rette for at det skal gå bra.

  5. Barbarella sier:

    Selvfølgelig. Disse familiene ønsker jo ikke å flytte. Og det er leit at ikke alle får plass i Norge. Og får del i vår enorme rikdom og trygghet. Men argumentene at barna føler seg norske, ikke vil reise fra vennene og ikke kan språket der de kommer, de holder ikke for meg. Man får kalle spaden for en spade.

  6. Barbarella sier:

    .. og, jeg tror at de familiene som klarer å komme seg fra et land i la oss si Afrika for enkelthetens skyld, og helt til lille Norge, er rimelig ressurssterke. Samtidig synes jeg ikke at vi i Norge må bli så overlegne at vi mener at det ikke går an å ha et godt liv i et land som ikke er like rikt og velfungerende som oss.

    I og med at hele store verden stort sett har mindre rikt og mindre velfungerende enn oss, er det de menneskene som har et beskyttelsesbehov vi må tilby asyl.

    • ylvalia sier:

      Beklager at dette svaret kommer litt seint. Jeg er enig i at vi må passe på at vi klarer å ta inn mennesker med beskyttelsesbehov først og fremst. Når det gjelder de som ikke har et beskyttelsesbehov kan det godt tenkes at vi likevel kunne tatt inn en del, tror jeg, men det er i grunnen en helt annen diskusjon.

      Det store poenget for meg i denne debatten er egentlig at det må være noe galt med systemet vårt, når det skaper slike skjebner. Da synes jeg vi må være rause nok til å si at dette er vår feil, og dere får lov til å bli. Ikke tror jeg det sprenger vår kapasitet til å ta inn flyktninger, og ikke tror jeg det fører til noen voldsom boom i antall asylsøkere. I hvert fall ikke før noen kan presentere statistikk som beviser dette. Det er jo tross alt mange andre land som har innført regler som sier at barn som har vært i landet et visst antall år ikke kan utvises.

      Akkurat hvor ille det på en skala vil være for barna å bli sendt ut, er nok veldig forskjellig fra tilfelle til tilfelle. Det er prinsippene jeg er opptatt av.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s