Urgh, jeg kjenner jeg koker litt akkurat nå. Suzanne Kaluza lager kokebok med bento-matbokser, hvorpå Marte Hammer og Martine Aurdal i Dagbladet straks utnevner fenomenet til cup-cake´ens arvtaker som symbol på norske kvinners angivelige trang til den «tradisjonelle hyllesten av husmorrollen». Aurdal skriver:
Stadig flere norske kvinner presenterer seg selv med glitrende krystall og muffins pyntet til noe som nå heter cup cakes. Tida fylles med oppussing, styling, kakepynt og matpakker. Nå er det altså enda en ting som skal til for å være en perfekt mor.
Hvorfor koker det? Føler jeg meg truffet? Selvfølgelig gjør jeg det, for i vår familie som i så mange andres har det tilfeldigvis passet så godt at akkurat jeg trappet ned karrieren for å vie mer tid til barna og dermed hjemmet og husarbeidet. Og jeg har for lengst latt meg inspirere av Kaluza (og andre før henne) til å kjøpe bentobokser og sprite opp den gamle matpakka med litt variasjon.
Men jeg nekter å la meg presse til å lage kjedelige matpakker av likestillingsgrunner. Og nei, jeg føler meg ikke presset til å lage «jålete designermatpakker» for å «vise frem meg selv gjennom barna». Når du først smører matpakker til barna dine hver ukedag i år etter år, kan det være befriende for både smører og mottaker å gjøre noe litt morsommere ut av det enn de vanlige brødskivene. Å få kresne barn til å spise mer variert, kan heller ikke være av det onde. Om førskolelærerne i barnehagen (for det er vel i grunnen ikke andre enn dem som ser matpakkene, i tillegg til meg og barna) blir imponerte eller ikke, gir jeg fullstendig blaffen i.
I hele Dagbladets artikkel går man i utgangspunktet ut i fra at dette er en bok kun for mødre, og vurderer ikke at kanskje noen fedre også kan få inspirasjon til matpakkene i denne boka. På én måte er de i sin rett, for dessverre er det vel en stor overvekt av mødre som står for matpakkene her i landet, uten at jeg har lest noe statistikk på det. Men da er det vel for pokker dét som bør debatteres, og ikke innholdet i matboksen. Latterliggjøring av morsomme matpakker tar fokuset vekk fra hovedproblemet, nemlig at det fremdeles er mødrene som i hovedsak lager matpakkene – morsomme eller ikke.
Det er mye som er verdt å debattere når det gjelder likestilling i Norge. Veldig mye av det er knyttet til husarbeid og omsorg for barn. Jeg er den første til å stille meg bak at vi trenger mer likestilling i hjemmet for å sikre reell likestilling i arbeidslivet. Men å gå derfra til å be oss slutte å lage kaker eller sprite opp matboksene, det henger bare ikke sammen. Selvfølgelig må vi få lov å lage vakre hjem og god og delikat mat. Selvfølgelig må vi få lov til å bake, sylte, safte, sy, strikke og smøre så mye vi vil – både kvinner og menn.
Litt tilbake i tid ble det å være feminist satt i motsetning til å bry seg om utseendet sitt – ekte feminister måtte nødvendigvis gå i kjedelige klær, med stygge frisyrer og hårtuster under armene. Der er vi ikke lenger (se bare på Martine Aurdal!). Hvor lang tid skal gå før ekte feminister får lov til å lage vakre cup cakes og morsomme matpakker?
Ylvalias univers 
Hos oss er det jeg, mannen, som lager minst 80% av matpakkene. Hvordan jeg vet dette så spesifikt? Fruen har fri én dag i uka, og da må hun bættre finne seg i å smøre matpakkene, pakke sekken og alt det der, alle de andre dagene smører og mekker jeg matpakker. Noe matpakkebok har jeg ikke skaffet meg ennå, og ikke vet jeg om jeg blir å kjøpe det heller.
Stå på Ole, du gjør det nok bra, med eller uten bok! Grattis med salg!
Alt som skal debatteres i fillebiter i «likestillingens navn» altså.. Herrefred, hva med valgfrihet og å gjøre som man selv vil og føler er riktig for seg og sine..
Vanligvis har jeg ikke noe imot debatt, og pleier i grunnen ikke ta det personlig heller. Men her syntes jeg bare det ble så skivebom. Skal vi sable vekk alt som ikke handler om det strengt nødvendige og nøkterne (brødskiva med leverpostei), så blir det da bare trist og kjedelig å leve til slutt?
Mine to er iallefall ikke noe særlig glad i tørt brød med svett gulost på.. Eller leverpostei for den saks skyld 😉
Og som mamma til en pitteliten jente på 2 1/2 år som trenger matGLEDE for å spise noe som helst så følte jeg denne stakk litt alikevel 😉
Og så er det jo GØY å gjøre noe litt ekstra for de man elsker høyest 🙂
Debatt liker jeg også altså 🙂 Men da må det være saklig og ha rett fokus..
Heia saklig debatt! Heia lystbetont kreativitet!
Godt sagt, June! Hvis foreldre vil lage morsomme matpakker må de jo få lov til det, og hvis menn som smører matpakker nå en gang er litt for kjipe og gammeldagse til dette må det være vår demokratiske rett.
Menn (og kvinner) må få lov til å lage akkurat de matpakkene de vil. Det viktigste er vel at barna får mat?
Takk 🙂 Ja, det mener jeg også, hver familie må få gjøre det som er rett for seg selv. Uansett om det er matpakker, permisjonsfordeling, redusert stilling eller hva det nå er..
Tilbaketråkk: Nisteestetikk og likestilte mødre « Lammelårtanker
Heier på deg!
Takk!
Og PS her er det far som lager matpakkene, sånn for ordens skyld nevner jeg det. Kjenner mange pappaer som har den jobben. Jeg gjør andre ting.
Ja, det er mange flotte fedre som tar sin del av ansvaret for hus og barn. Og i likhet med mødrene står de heldigvis helt fritt til å gjøre så mye eller lite ut av matpakkene som de har lyst til. Her er en jeg kjenner som liker å gjøre litt ekstra en gang i blant: http://midttunet.blogspot.no/2011/05/bento-test.html
Tilbaketråkk: ..: Nå blir jeg snart hårløs! :.. « JunePune!
Takk for mange fine kommentarer! (Tar selvfølgelig gjerne imot kommentarer fra de som er uenige også). Kristin hadde en veldig god kommentar på Facebook, så jeg spurte om lov til å få kopiere den inn her:
«Jeg må si at den artikkelen var noe av det dummeste jeg har lest på en god stund. Det blir for teit at det skal legge ekstra press på dagens mødre om noen finner det for godt å legge et par biter oppskåret gulrot og en neve mandler sammen med skivene i matboksen. (Ellers kommer vi muligens til å kjøpe den boken her; å bli inspirert til å gjøre matpakken litt sunnere, mer variert og fristende kan da ikke være negativt? Og så er det vel pappa’n som må til pers, siden det oftest er han som fikser matbokser på morgenen, he,he…)»
Jeg lager foreløpig bare matpakke til meg selv. Men gud hjelpe meg så mye kjekkere det er å spise lunsj hvis det er noe spennende oppi matboksen. Derfor må det jo også være triveligerefor barna med en sånn matboks også. Og; som førskolelærer vet jeg at også fedrene innimellom flesker til med friske matpakke til sine små skatter 🙂
Nettopp det tenker jeg også. Jeg har kjøpt bentobokser til mine og tjuvlåner dem når jeg kan, for det er jo så mye kjekkere enn (bare) de vanlige brødskivene! Og ja, det er jo mange fedre som er matinteresserte og gjerne gjør en ekstra ting eller to for å gjøre matpakka god og fristende!
Poenget til Martine Aurdal er vel at alt vi gjør av ekstrating hjemme, det er tid som vi kvinner isteden burde bruke på ordentlig arbeid. Å jobbe redusert for å ha tid til å lage bentoboksmatpakker, det er feil tidsbruk. Tiden bør i størst mulig grad brukes på lønnet arbeid utenfor hjemmet. I likestillingens navn. Noe sånt leser jeg ut av artikkelen hennes. (Og er ikke enig.)
Matpakkene våre likner nok mer Martine Aurdal sine enn Suzanne Kaluza. Men det er alle fornøyd med. Og det er vel det viktigste.
Men kan noen si meg: Hva gjør dere med restene, dvs brødskiva utenfor bamse eller hjerteforma? Spiser dere det opp til frokost? Tar dere med hullete brødskiver til lunsj? Eller kaster dere det?
Jeg har aldri kommet så langt at jeg har laget figurer av brødskiva (for pepperkakeformene mine ligger nemlig veldig godt pakket ned på boden!). Men jeg har jo lurt litt på det. Jeg lager matpakkene om kvelden og kan tenke meg at jeg ville blitt stående og spise restene mens jeg lagde matpakkene. Bra ressurbruk, mindre bra for midjen…
Hehe, skulle likt å sett den moren eller faren som begynner å jobbe deltid for å lage matpakker. Full arbeidsdag er nå bare 8-16 og niste må ungene ha lell. Alle står fritt til å priortere fritiden sin selv, men her hjemme liker både jeg og mannen min å lage (og å spise!) mat og den gleden vil vi gjerne dele med barna. Jeg bruker heller 10 minutter på å lage noe som blir spist enn 5 minutter på noe som går rett i søpla.
Og jeg tror, i likehet med Andreas Viestad, at der en mange norske pappaer der ute som er like opptatt som meg av å spre matglede i matpakkene til barna sine:
http://www.dagbladet.no/2012/08/17/magasinet/det_beste_jeg_vet/andreas_viestad/matpakke/23006182/
Det viktigste er som du sier Ellen, at maten blir spist og at hver familie finner en løsning de er tilfreds med. Glad dere har landet noe som funker for dere!
Å trykke ut brødskivene med pepperkakeform ett av over hundre enkle tips du finner i boka mi. Jeg har også et eget kapittel for egg (eggerøre, omelett, hardkokte egg osv) for fisk og for restemat. (Litt om hva jeg gjør med brødrestene finner du her: http://susannekaluza.com/2012/04/19/ukas-niste-love-food-hate-waste/ Fruktrester går i en smoothie og osterestene spiser jeg på stedet, hehe)
«I boks» er ment som inspirasjon for de har lyst på nye ideer for kjappe, morsomme og ikke minst sunne matpakker. Jeg er en stor forkjemper for å få barna til å spise mer grønnsaker og fisk i hverdagen
Og hvordan nistene til barna mine ser ut varierer stort utfra hva jeg har i kjøleskapet og hvor sliten jeg er på slutten av dagen. Er vanlige brødskiver med salami på hjemme hos oss og 😉
Tror de fleste forstår at den feministiske utfordringen ligger i hvem som alltid ender opp med å smøre matpakka, ikke hva vi putter oppi den.
Takk for at du setter ting litt på plass, Susanne! Har ikke lest boka di, men regner med bloggen er ganske representativ – og den er i hvert fall inspirerende.
Jeg håper ingen begynner å jobbe deltid for å smøre matpakker, og det er vel heller ikke det som fryktes, men at det er summen av alle slike små ting man «må» gjøre blir så stor at det fører til at mødrene føler de må være hjemme og bake, fikse, style, sy, osv. Det er jo en frykt jeg kan forstå, men jeg tror ikke det helt er sånn det henger sammen – i hvert fall kjenner jeg ingen som prioriterer sånn. Jeg har selv nedprioritert jobb en stund nå, mens vi har tre små barn, og jeg kan forsikre om at det handler om helt andre ting enn å lage «det perfekte hjem». Og jeg kaller meg gjerne feminist!
Som mangeårig journalist har jeg lært meg til å være skeptisk når sjefene har oppfatninger om hva det nå er «trendy» å drive med (velge keisersnitt fordi kjendisene gjør det, gå ned i deltid for å bake cupcakes og lage perfekte matpakker) mens de ikke kjenner, har hørt om eller kan fremskaffe en eneste person som ville gjort det valget selv. Min erfaring er at norske mammaer og papper i det store og hele er ganske fornuftige 😉
Det tror jeg du har helt rett i! Er nok en veldig fornuftig strategi å være skeptisk til påståtte trender. Tror jeg hiver meg på den!
Hos oss lager barna matpakka selv, det har de gjort siden 1. klasse. Samme gjorde jeg når jeg var liten. Skjønner ikke denne kjønnskampen om matpakka, barn trives med ansvar i passelige porsjoner. Men jeg legger til rette,da, med salat og salatkylling i huset f.eks. Og hjelper dem med jevne mellomrom med teknikker og tips til nye varianter. De er også med å lage middag, så de er trygge på enkel matlaging generelt. Brødskive er ikke det de helst velger, de velger gjerne en form for salat, men minstemann liker å lage seg toast i blant. Jeg får av og til følelsen av at foreldre glemmer at barn både kan og vil, og stresser med å «gjøre alt» for dem.
Det høres jo helt fantastisk ut å få til det. En grunn til at foreldre gjør «alt» for barna, kan være at det tar mye tid å veilede barn til å gjøre alt selv. Mange er i full jobb, og med 2-3 barn i barnehage/skole som du i hverdagen er hjemme med kanskje 1630 – 2000, og på den tida skal du både lage og spise middag og kveldsmat, gjøre lekser og legge, samt gjerne leke litt eller finne på noe gøy sammen i hvert fall noen av dagene….da er det ikke rart om matlagning og husarbeid blir forskjøvet til de mer effektive timene etter at barna er lagt. Men det er synd at det blir sånn, jeg trivdes ikke med å ha det sånn. En annen ting er at ungene er veldig forskjellige. Noen unger er modne og vil gjerne være med på alt av husarbeid. Da er det enkelt. Med andre unger kan det være en kamp å få dem til å gjøre enkle ting som å kle på seg, gå på do og spise maten sin. Hvis de da ikke av seg selv er interesserte i å være med på matlagning/husarbeid, er det ikke rart om den kampen legges vekk intill de basale tingene fungerer.
Kanskje sparer man i det lange løp tid på å veilede barn i noen runder, framfor å gjøre det for dem gjennom mange år? Og min erfaring er at barn uansett alder/modenhet synes det er mye morsommere å gjøre noe «ekte» og viktig sammen med voksne enn ren lek (vi gjør begge deler, selvfølgelig). Integrere barne- og voksenverden har jeg tro på.
Helt enig med deg! I teorien. I praksis synes jeg ofte det er vanskelig, men prøver så godt jeg kan!
Tilbaketråkk: Nisteestetikk og likestilte mødre : Hjem og familie
På lederplass i Aften-aften var de samme matpakker og den samme boka også et tema, og ser at denne artikkelen også ligger ute på osloby.no også: http://www.osloby.no/nyheter/Festmatpakke-hver-dag-6973290.html
Må si meg fryktelig enig i alle utsagnene her, som «Og dessuten tror jeg ikke det gavner barna.», «hva gjør det med den gode stemningen rundt matbordet i barnehagen og på skolen når små barn skal overgå hverandre», «et symptom på at noe er galt med vårt syn på service til barna».
Ja, en gang i blandt kan en gjøre noe ekstra ut av matpakken, men skal en gjøre dette hver dag har en jaggu meg for lite å ta seg til om morgenen. Bruk heller den ekstra halvtimen på å dra ungene med ut i skogen eller på Kiwi for å handle, helst uten at det blir hyl og skrik.
Ja, men det er jo ikke noe vanskelig å være enig i alt dette. Nå har jeg faktisk ikke lest boka, bare bloggen, og jeg kan i grunnen bare snakke for meg selv. Personlig har jeg syntes det var flott med noen tips til både utstyr (bentobokser, muffinsformer), innhold (ikke cherrytomater hver eneste dag) og dandering (men her har jeg vel ikke satt så mye ut i praksis selv). Jeg tror de fleste foreldre bruker tipsene på en fornuftig måte og med barnas beste fremst i tankene.
Diskusjonen om hvordan vi oppdrar og behandler barna våre er nyttig å ha og handler om mye annet enn matpakka. Kanskje først og fremst andre ting. Det er bra at debatten raser! Jeg ser likevel Kaluzas prosjekt som overveiende positivt.
Tror det er med denne boka som de fleste kokebøker at her er masse tips og inspirasjon, og så ender man opp med å plukke ut et par ting som passer én å bruke. Og når hun først lager en kokebok, er det jo ikke så rart om hun legger litt ekstra i danderingen og passer på at bildene blir pene og maten ser god ut.
Jeg har gourmetkokebøker i bokhylla også, men vi spiser ikke gourmetmat til middag hver dag likevel.
du har vonne! 8==D