Jeg er ute og flyr, og det er lenge siden sist. Ting har endret seg. Før turte jeg nesten ikke la flyvertinnene se at jeg hadde en mobiltelefon med meg, hverfall ikke før den var trygt avskrudd. Nå har de fleste passasjerene sine boardingkortet på sms som de kjekt blipper forbi strekkodeleseren på gaten.
Alle ungene var med på flyplassen og tok avskjed, og det ble nesten høytidelig. Jeg måtte brått tenke på den gangen jeg tok avskjed med mormor for siste gang, og at barna mine kanskje skal ta en siste avskjed med meg en gang.
Jeg blir alltid veldig filosofisk på reise, og jeg får et sterkt behov for å skrive. Det er i hvert fall ved det samme. Og nå regner jeg med å straks få beskjed om å skru av telefonen. Ved det samme.
Ylvalias univers 
God tur 🙂
Takk skal du ha. Fin så langt, men kjenner jeg savner resten av gjengen min nå!
Det er ofte sånn for meg på fly at jeg enten skriver eller sover. Inspirerende å være i lufta. Håper du hadde en fin tur 😉
Jo takk, det gikk fint, selv om det ble i overkant med trykktrøbbel i ørene. Gøy at det er flere som finner det inspirerende å fly!