Den stakkars uthengte og latterliggjorte nynorsken

Nynorsken kverner rundt i hodet mitt. Dikt av Olav H. Hauge og Jon Fosses «Nokon kjem til å komme» er på pensumlista. De har sneket seg inn under huden og får meg til å tenke på nynorsk. Olaug Nilsens Kjøkenbenkrealisme likeså. Jeg gav nesten etter og skrev et blogginnlegg på nynorsk, for alt ser jo bra ut på nynorsk. Av samme grunn lot jeg være (det virket fort litt pretensiøst, ja).

– Nynorsken kommer til å dø fordi nynorskfolkene bare plager andre med nynorsken sin, utbrøt en slektning nylig. – Den kommer til å dø uansett, var mitt svar. Når mine barn får egne barn, kommer de til å se på det som en eksotisk greie fra gamle dager at pappa lærte nynorsk på skolen. Som hovedmål til og med!

Jeg har absolutt ingen ting imot nynorsk. Selv om jeg foretrekker å skrive på bokmål, gir det meg mye å lese gode nynorske tekster. Jeg er ikke en gang forkjemper for å få fjernet sidemålet i skolene. Men jeg tror det kommer, og gråter meg vel heller ikke i søvn den dagen det skjer. Så overlever vel nynorsk som hovedmål et stund til, stadig med mindre terreng, og til slutt borte. Det er litt synd, vi mister ikke bare noe som har med dialekter å gjøre, men også en lenke til fortiden, til gammelnorsken. Og til færøysk og islandsk med det samme. Men vi lever nok greit med det likevel, vil jeg tro.

Jeg har vokst opp med nynorsk, behersker det ganske bra, vil jeg påstå, men trives best med å skrive bokmål fordi jeg slipper å lure på om jeg skriver riktig. Det er så mye mer å tenke over når jeg skriver nynorsk. Må jeg skrive korleis, eller kan jeg skrive kordan? Løyndom eller hemmelegheit? Skal jeg bruke -er eller -ar i flertall? Ordboka er bare et tastetrykk unna, det er ikke noe stort problem. Men det gjør at hele skriveprosessen flyter bedre på bokmål.

Mandag så jeg Riksteaterets oppsetning av Blackbird. En sterk og vond forestilling der teksten virkelig stod i fokus. På nynorsk selvfølgelig. Og teksten var god den, skuespillerne veldig flinke, faktisk så flinke at jeg et stykke ut i forestillingen nesten sluttet å legge merke til det som alltid irriterer meg med sånne teateroppsetninger: Skuespillere som framfører nynorske replikker med østlandsk tonefall. Når jeg ser teater vil jeg gjerne at det skal virke ekte, og da hjelper det ikke med en overtydelig konstruert dialekt. Det hjelper heller ikke at skuespillere med riktig tonefall må stotre seg gjennom korrekt uttale og si «kva» og «kven» når de på sin egen dialekt ville sagt «ka» og «kem». Jeg kan bare tenke meg at instruktører og skuespillere har en veldig god grunn til å gjøre det på denne måten, men jeg håper virkelig de slutter med det likevel. La skuespillerne snakke sin egen dialekt eller en annen ekte dialekt de behersker. Å snakke et talespråk som ikke finnes gir ingen autentisitet, men får meg til å vri meg i stolen i ubehag. (Men Blackbird altså, den anbefales virkelig. Skremmende aktuell, og kommer kanskje snart til et kulturhus nær deg, for Riksteateret turnerer med den til 12. november).

Jeg spår altså nynorskens død. Men kanskje tar jeg feil, for kanskje vil nynorsken blomstre opp og bre om seg igjen? Den er i hvert fall rundt meg på alle kanter for tida, ikke bare i lokalavisa og på nyhetene, der den pleier å holde seg. Hadia Tajik snakker og skriver på klingende nynorsk. Snart er det nynorske litteraturdager i Aurland. Kanskje jeg drar. I morgen (onsdag 17. oktober) diskuteres nynorsk i media og kunst av blant annet Oddvar Torsheim på biblioteket i Førde. Det blir nok gøy for dem som har tid.

Imens fortsetter jeg med nynorsken her hjemme. Tarjei Vesaas. Fuglane. Kunne det blitt det samme uten nynorsken? Jeg er nå glad han hadde den, Vesaas. Kanskje jeg i grunnen skulle heie litt mer på den, den stakkars uthengte og latterliggjorte nynorsken?

 

Dette innlegget ble publisert i funderinger, her og nå, litteratur, teater. Bokmerk permalenken.

98 svar til Den stakkars uthengte og latterliggjorte nynorsken

  1. Magne D. Antonsen (VG) sier:

    Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  2. Trond Bjøralt sier:

    Du har helt rett, nynorsken er på vikende grunn.
    Det er jammen mye annet å bruke skoletimene til.

  3. Mormor sier:

    Det konstruerte skriftspråket vil nok kanskje dø, men dialekter og litteratur vil fortsatt blomstre. Jeg skriver gjerne på Aasen-målet i blant, Lyrikk kan bli knappere og renere.
    Men siden ingenting egentlig er statisk, heller ikke språk, så endres det hele tiden. » Fuglane» hadde ikke blitt så bra om det ikke hadde vært Tarjei Vesaas’ penn og språk.

    • John Olav Michelsen sier:

      Pitteliten kommentar til Mormor; du skriver faktisk på et konstruert språk.

      • Mormor sier:

        John Olav Michelsen.
        Man kan vel si at alle språk er konstruerte. Siden tale og skrift avviker ganske mye. I de fleste språk. Men jeg skriver tilnærmet slik jeg snakker.
        Ha en flott kveld🙂

        • john o sier:

          Hei mormor, eg skriv heilt lik talemåten min! Ja, tenk deg da, du, me finnast verkeleg.

      • Stein sier:

        Helt feil! Bokmål er ikke konstruert, nynorsk er det definitivt! Ivar
        Aasen reiste rundt i deler av Norge og samlet inn ord som han skrev ned. Konstruksjon! Bokmål stammer fra dansk som kom hit på 1300-tallet. Herfra ble dansken fornorsket ved en naturlig «omforming» til det som nå er bokmål ved at norske ord og vendinger ble brukt i stedet for danske ord. Dette er en helt naturlig overgang og er derfor ikke konstruert. Et godt eksempel på slik naturlig «asimilering» fra andre språk er afrikaans i Sør-Afrika. Nederlandsk har her fått mange lokale ord hentet inn på en naturlig måte. Altså er bokmål ikke konstruert slik nynorsk er.

    • ylvalia sier:

      Norge står i en særstilling i verden egentlig, med tanke på hvor høyt ansette dialektene våre er. Du trenger ikke reise lenger enn til Sverige, før det er helt utenkelig at en foreleser på et universitet står og snakker på sin opprinnelige dialekt. Hvor stor betydning skriftspråket nynorsk har hatt for denne høye statusen er det vanskelig å si, men det er vel nærliggende å tro at det har betydd en hel del. Hva skjer når nynorsk som skriftspråk forsvinner?

  4. jada sier:

    nynorsk er spynorsk og må bort. Sossene har terrorisert oss lenge med dette kauderkvelske grautmålet

    • ylvalia sier:

      Ja, nynorsk er som kjent typisk sossespråk. Trives best på Oslo Vest.

      • Sindre sier:

        Det er no bokmål som er sossete og idiotisk… Eg følar at vi er ganske misforståtte i å med at sossete bokmålarar ikkje klare å godta at vi snakkar litt annleis enn dokke faens kødd ungar!! Dokke meinar at bokmål er betre enn nynorsk, kva som er så mykje betre med å snakke dansk?

        Nynorsk stammar frå alle dialekter i heile Noreg og er det mest norske språket ein kan finne her i Noreg. Om vi mistar nynorsken mistar vi også det norske i oss, vi på Vestlandet er kanskje nokre bønde som ikkje bryr oss så mykje om at vi ser ut som noken kyr og vi fylle ikkje fjesa våre med sminke slik at folk ikkje skal sjå korelis vi eigentleg ser ut. Vi er tøffe og ikkje redde for å ta i ett tak, vi er ikkje gølsne og ser ut som nokre bodybuilders og vi ser ut som noken feite elefantar!

        Eg vil påstå at det er dykk som er sossar, eg er sjølv frå Nordfjord og vi lev livet heilt ut! Vi har fin natur og kjem kanskje ikkje frå den fine storbyen og vi er kanskje ikkje like overvektige som dokke! Men sjølv om dokke sitte på makta og vi sit på all maten betyr ikkje det at dokke får ta i frå oss norsk tradisjon og liv.

        Om dokke ikkje har noko betre å ta dokke til enn å kritisere dei som er litt annleis enn dokke skulle dokke faen meg gitt i frå dokke makta til dei som verkeleg har litt vet i skallen!

        • Stein sier:

          Sindre
          Lær deg, og forstå følgende: Nynorsk og bokmål er skriftspråk, nynorsk er til og med et konstruert sådann. Nynorsk stammer IKKE fra dialekter i hele Norge, men bare fra deler av landet. Mest fra de vestre deler. Alle prater forskjellige former for dialekter og sosiolekter. Det er vel ingen som kritiserer «dei som er litt annleis», det som kritiseres er skriftspråket nynorsk. Bare for å si det, jeg elsker dialekter, de gjør det norske språket levende. Nynorsk er med å drepe dialekter da det konstruerte skriftspråker nynorsk får mange til å hate dialekter også. Jeg vet om mange overvektige fra bygda, og vi har like fin natur på Østlandet som dere har på Vestlandet, den er bare anderledes. Hvem sier at storbyen er fin? Jeg gjør det ikke da jeg ikke liker byer. Jeg mener holdningene dien er skremmende da du angriper personer, ikke det som didkuteres her, nynorsk.

    • Stein sier:

      Jada: Enig med deg, men nynorsk er definitivt ikke et språk sossene bruker når de skriver.

      • Sindre sier:

        Veit at eg var veldig usakleg, som også var meininga, dykk må våkne og slutte å tenke på at nynorsk er eit farleg skriftspråk. Det er ein del av oss og det at dykk ikkje vil godta at vi frå vestlandet skal få lov til å skrive som vi vil er ganske skremmande det også.

        No snakkar eg for veldig mange eg ikkje kjenne meiningane til, men eg veit at mange meinar det! Vi mislikar like mykje bokmål som dykk mislikar nynorsk. Da er vi jo komne like langt. Eller vent forresten kven er det som sit på makta?? hmmm… Det kommenterte du ikkje som usakleg! Hadde eg kanskje rett i at vi knapt nok kan løfte en finger for å stoppe dykk på austlandet frå å ødelegge for oss her på vestlandet?

        Blir litt forvirra av deg, og det at eg angripe personar har du ikkje rett i, eg angripe ei folkegruppe. (Austlandet) Trudde det var ganske innlysenda men men… Kva kan vel eg seie? En 16 åring frå Nordfjord!? Ikkje stort anna enn å skrive meiningslause innlegg her til deg som ikkje forandra en dritt uten om at eg får meg en god latter av og til når eg leser kva du skriv…

        Og ja, nynorsk er konstruert for å behalde det språket vi hadde i frå før av som ikkje var påvirka av dei faens danskane og svenskane som meinte at dei kunne herje med oss. Derfor valgte Tarjei Vesaas å bruke mykje herifrå for å behalde det vi hadde igjen av kulturarv i det fine landet vårt. Det dykk snakkar er for det meste dansk, du har rett i at vi har forandra det litt men kor mykje egentlig? Eg forstår ikkje en danske som du gjere, eller tar eg feil igjen?

        (og ja eg går til angrep på alt og alle, sist eg sjekka so meina jo dykk jævla austlleningar at vi på vestlandet er «sossete» og villmenn uten styring. Derfor dokke ikkje gi oss litt styring?)

        heheh, Sindre !!

        • Sindre sier:

          Faen, sorry! Skreiv visst tarjei vesaas. Var ein lite skrivel leif der, meinte sjølvsagt Ivar Aasen, er jo faktisk nesten nabo med huset hans!

  5. skriblekloe sier:

    Eg trur nok ikkje at nynorsken vil døy med det første. Kan hende vil dei stivaste og minst brukte formane forsvinne, men om ein let puristar vere puristar og held seg til å nytte den nynorsken som passer ein sjølv er mykje gjort. Nynorsken største utfordring er haldningsproblemet mange på austlandet slit med. Når ein frå barnsbein av høyrer kor fæl og unyttig nynorsken er frå foreldre, lærarar og andre er det ikkje rart podane får eit noko anstrengt forhold til han óg. Eg trur meir eksponering for nynorsk ville løyst mykje av problemet, til dømes om bokmålsskular nytta fleire lærebøkar skrivne på nynorsk.

    Argumentet om at elevar slit med å lære norsk som det er og at sidemålet derfor stel verdifull tid held ikkje vatn. Ein vert ikkje dårligare i hovudmålet av óg å lære seg sidemålet, akkurat slik ein ikkje vert dårligare i mattematikk av óg å læra seg fysikk. Enten er det eit haldningsproblem, eller så er det noko gale med elevar som har bokmål som hovudmål, for nynorskelevar ser ikkje ut til å slite særleg med å læra bokmål.

    • ylvalia sier:

      Jeg ble gjort oppmerksom på denne artikkelen, som støtter din tro på nynorsken: http://www.aftenposten.no/kultur/Eit-sant-mirakel-6932282.html

      Holdninger har nok mye å si, men det er klart at det er mye lettere for nynorskelever å lære bokmål enn omvendt fordi man blir eksponert for bokmål «overalt». Sånn sett er nynorskelever (meg selv inkludert) ganske heldig stilt, for de fleste vil beherske begge målformer ganske godt. Men jeg har forståelse for at det er vanskelig for bokmålselevene, som nesten utelukkende ut i fra undervisning skal lære seg et annet skriftspråk.

    • Stein sier:

      skriblekloe
      De holdningsproblemene du nevner er ikke bare på Østlandet, men generelt sett i hele landet. Bare 10-15 % av landets befolkning bruker det konstruerte skriftspråket nynorsk, men det terroriserer resten av befolkningen ved at vi må tvangslære det på skolen. I tillegg må minst 25 % av teksting og artikler i NRK, og minst 25 % av publikasjoner fra statlige organ være skrevet på nynorsk! Dette er definitivt ikke demokratisk, men et nynorskdiktatur! ;-(

      • skriblekloe sier:

        Eg trur du, som mange andre, bør ta deg litt tid og vurdere orda du nytter. Eg kan ikkje sjå korleis ord som «diktatur» og «terrorisere» er relevant for denne debatten, uansett kor mykje godvilje ein legg til. På mange måter representerer du kva som er gale med debatten slik han vert ført i dag, og er eit godt eksempel på haldningsproblemet eg nemnte i forrige innlegg. Pust djupt inn, og tenk over kva orda du nytter faktisk tyder.

    • Esmeralda sier:

      Jeg vil bare poengtere ut at oppe i nord er de ikke spesielt fan av nynorsk heller, så det er ikke bare østlendingene.

      Å jo, det er vanskelig å beherske mange ‘språk’ på en gang. Jeg kan min egen dialekt, skal kunne bokmål, sidemål, engelsk og et andre fremmedspråk. Noen har til og med et tredje. Det er begrenset hvor mye man kan stappe inn i hjernen. Forøvrig er ikke jeg intressert i å lære meg en vestlandsdialekt, og du skal slippe å lære deg nordnorsk.

      Skulle vi ha lært oss det ‘opprinnelige norske,’ kunne vi ha lagt mer vekt på å studere norrønt språk, der har du ordntlig norsk.

      • Stein sier:

        Esmeralda
        «…lagt mer vekt på å studere norrønt språk, der har du ordntlig norsk.»
        Der sa du det!🙂

    • Sindre sier:

      Der fekk du fram poenget mitt til slutt!

      Takk for det! Endelieg en som har forstått det!

  6. Henry Tangmo sier:

    I den grad Norge er tospråklig er det norsk og samisk . Men all ære til vestlandsfolk som har kultivert sin dialekt.

  7. Trond sier:

    Hvorfor kan ikke nynorsk været et valgfag???
    Da vil en se hva ungdomen prioriterer, eller?
    Jeg selv hadde nynorsk på skolen for ca 25 år siden, men jeg sa klart i fra til den læreren at dette gadd jeg ikke.
    Men var soppas smart at jeg under den timen gjore lekser i stedenfor og det ble akseptert av en fornuftig lærer.
    Men jeg kan ikke ennå skjønne hvorfor jeg skulle lære nynorsk…
    Jeg kan lese det men ikke skrive det.
    Som du sikkert ser så har jeg mere en nok med å skrive riktig bokmål.
    Og kan noen fortelle meg hvorfor min mor som skulle etterutdanne seg som 45 åring ha nynorsk som fag for å bli sykepleier?????
    Er det for å forstå nynorsk som språk???
    Da burde hun også lært seg nordnorsk, bergensk og stavangersk osv….
    Nei vokn opp verden er i utvikling…

    • Joe Deniels sier:

      Man kan fint fungere i samfunnet uten å kunne nynorsk, og bortsett fra i NRK eller offentlige etater, så er det ingen jobber som krever kompetanse i nynorsk. Det er dog heller ikke det det handler om. Man kan fint bruke det samme argumentet om f.eks. Naturfag, Kunst & Håndverk og Svømming også – man MÅ ikke beherske svømming eller kjenne til hvordan atomer og molekyler binder seg til hverandre for å være f.eks. tømrer eller renholdsarbeider. Det betyr dog ikke at dette er uviktig kompetanse å ha med seg.

      Nynorsk er ikke bare hovedmålet til 10-15 % av Norges befolkning (over en halv million mennesker!), det er også en historisk og kulturelt viktig del av Norge og språkhistorien vår. For min del ville det aldri falle meg naturlig å skrive på nynorsk når jeg skal formulere meg skriftlig i en eller annen sammenheng. Og på ungdomskolen og videregående var jeg både oppgitt og forbannet over at jeg måtte bruke tiden min på å lære å skrive enda et skriftspråk, som jeg følte liten tilhørighet til (selv om jeg kommer fra Trøndelag og har en dialekt som er nært slektet til nynorsk). I ettertid har jeg dog fått et litt mer nyansert syn på saken.

      I tillegg til at jeg har blitt mer opptatt av å ta vare på den norske (kultur)historien vår, så har jeg også sett nytteverdien i å utvikle generelle språkkunnskaper. For å utvikle et godt metaspråk (og god forståelse for nytten av metaspråk), trenger man å se hvordan man lærer seg et (skrift)språk mens man gjør det. Da jeg lærte meg å snakke og å skrive mine første ord, hadde jeg selvfølgelig ingen tanker om hvordan dette skulle foregå – det bare skjedde. Når jeg så skulle lære meg nynorsk, og senere engelsk og tysk, ble jeg plutselig bevisst at det er noe som heter grammatikk og rettskriving, og jo flere skriftspråk jeg behersket, jo lettere var det å overføre læringen fra et skriftspråk til et annet. Når folk bruker argumenter som «hvorfor skal jeg bruke tid på nynorsk, når jeg ikke engang kan skrive korrekt bokmål?», så mener jeg man burde snu på det. Det er fryktelig mye som er felles for nynorsk og bokmål (f.eks. tegnsettingsregler, bruken av og/å, da/når, etc.), og jo flere skriftspråk man lærer, jo lettere blir det å lære.

      • Stein sier:

        Bokmål har en mer enn 500 år lengre kulturhistorie i Norge enn det konstruert nynorsk. Det at vi skal påtvinges et slikt konstruert skriftspråk som bare et fåtall i Norge bruker er et overgrep.

        • Joe Deniels sier:

          Bokmål er en fornorsking av dansk skriftspråk; nynorsk er et skriftspråk laget etter de norske dialektene som var minst påvirket av dansk. Du må gjerne påstå så mye du vil at nynorsk er et konstruert skriftspråk, men det endrer ikke på det faktum at det er nynorsk som er det mest «norske» av våre to skriftspråk (historisk sett). Og å si at bokmål har mer enn 500 år lengre kulturhistorie i Norge enn nynorsk er så feil som det kan bli. Det var først på midten av 1500-tallet (altså 300 år før nynorsken kom) at vi fikk et utbredt skriftspråk i Norge, men dette var stort sett ren dansk. Det var ikke før på tidlig 1800-tallet, under nasjonalromantikken, at bokmål begynte å utvikle seg.

          For øvrig er alle skriftspråk konstruert ut ifra hvordan man snakker. Vi har alltid snakket språk før vi har skrevet det.

          • Stein sier:

            Her er en kopi av et annet innlegg fra meg på denne siden:

            «Helt feil! Bokmål er ikke konstruert, nynorsk er det definitivt! Ivar
            Aasen reiste rundt i deler av Norge og samlet inn ord som han skrev ned. Konstruksjon! Bokmål stammer fra dansk som kom hit på 1300-tallet. Herfra ble dansken fornorsket ved en naturlig “omforming” til det som nå er bokmål ved at norske ord og vendinger ble brukt i stedet for danske ord. Dette er en helt naturlig overgang og er derfor ikke konstruert. Et godt eksempel på slik naturlig “asimilering” fra andre språk er afrikaans i Sør-Afrika. Nederlandsk har her fått mange lokale ord hentet inn på en naturlig måte. Altså er bokmål ikke konstruert slik nynorsk er.»

            Nynorsk er ikke et norsk språk i og med at det er konstruert fra stort sett vestlandske dialekter. Hvor mye dro IAa nordover og østover? Han unngikk byene fordi det var der dansken hadde fotfeste, det har jeg forståelse for. Imidlertid hadde mitt distrikt en meget utpreget og bred dialekt på den tiden, en dialekt som holdt seg langt opp på 1950- og 1960-tallet. Jeg bor sør for Oslo. Hvorfor kom han ikke hit? Utviklingen av bokmålet var i gang allerede fra 1300-tallet, selv om man ikke skrev det ned. Alt skriftspåk er tatt fra talespråk, den store forskjellen på bokmål og nynorsk er at nynorsken ble til ved at IAa i en kort periode skrev ned enkeltord og satte dem i en bok. Så konstruert som det kan få blitt. Før 1300 og den tid var norrønt meget fremtredende. Ja, kom med argumentet at norrønt er meget likt nynorsk, det samme er bokmål. Jeg leser og forstår uten problemer.

            Du nevner at over 500 000 bruker nynorsk. Javel, men hva med de resterende 4 500 000 da? Her er en annet innlegg jeg skrev:

            «Nynorsk er ikke et talespråk, men et konstruert skriftspråk. Det “grautmålet” du nevner er altså dialekter som gjør nordmenn til det de er. Du snakker også et “grautmål”, en dialekt. så du bør ikke kaste stein i glasshus! Det er altså ingen som tvinger på deg det “fjøsmålet” de snakker, men skriftspråket nynorsk. En stor forskjell! Bokmål er også et skriftspråk, ikke et talespråk, forskjeller er at bokmål ikke er konstruert. Du overdriver når du skriver at “all Tektst-TV” er på nynorsk og at “programledere, program-medarbeidere, nyhetsopplesere, etc konsekvent bruker nynorsk” i NRK. Jeg er enig med deg at det er alt for mye, det skulle ikke vært noe i det hele tatt. NRK er pålagt å ha minst 25 % nynorsk tekst i programmer og artikler, statlige organer (departementer, fylkesmenn o.l.) har også det samme kravet når det gjelder skriftlige publikasjoner. Dette er et overgrep mot storparten av den norske befolkning da bare 10-15 % av Norges befolkning bruker nynorsk.»

            Jeg er ikke i mot dialekter, men det faktum at vi har et nynorskdiktatur i Norge.

            Her er et lite stikk til, du kan finne rapporten selv:

            «En forskningrapport som ble publisert for noen få år siden sa at barn som har nynorsk som hovedmål lærer å skrive og lese seinere enn de som har bokmål i de samme distriktene hvor “nynorskdialekter” er fremtredende.»

            • Joe Deniels sier:

              At du skriver en ting to ganger gjør det ikke mer sant. Den virkelige fornorskingen av dansken skjedde først på 1800-tallet, og det var først på den tiden at vi fikk «bokmål» i Norge (at enkelte forfattere begynte å bruke enkelte norske ord før den tid kan ikke kalles en reell fornorsking av dansken). Og jeg skulle gjerne likt å se noe faglig som begrunner din påstand om at nynorsk er konstruert, mens bokmål ble til «naturlig». Likevel, dersom vi sier du har rett i at nynorsk er konstruert, hvorfor er ikke et «konstruert» skriftspråk basert på norske dialekter mer norsk enn et utenlandsk (dansk) skriftspråk hvor vi senere har fornorsket det noe?

              Eller for å snu på det på en annen måte: Mener du norskfransk ville vært et naturlig språk i Norge dersom Frankrike plutselig hadde tatt over landet vårt, og alle bøker, undervisning og annet materiale kun ble gitt på fransk, og så vi noen hundre år etter hadde tatt byttet ut en del franske ord med norsk? (Ja, jeg er klar over at dansk ligger veldig nært norsk, og at dette derfor blir et noe søkt eksempel, men du forstår kanskje poenget mitt?).

              Jeg prøvde for øvrig å søke etter denne forskningsrapporten du nevner, men finner ingenting. Det er lett å henvise til forskningsrapporter, men her er det du som har ansvar for å legge frem bevis. Jeg tviler dog ikke på at det stemmer.

              • Stein sier:

                Det at jeg kopierte mine tidligere innlegg betyr bare at jeg ikke gidder å bruke tid på å skrive ting flere ganger. Du vet like godt som meg at bokmål ikke er konstruert, Knud Knudsen og c.o prøvde seg på 1800-tallet, men det gikk jo ikke så bra. Nynorsk har ikke brukt alle dialekter i Norge, stort sett er det bare brukt vestlandske. IAa beveget seg litt utenfor Vestlandet i den andre perioden han var ute, men allikevel…! Den faglige begrunnelsen finner du i all nøytral, norsk språkhistorie. Du ser at den absolutt største majoriteten bruker bokmål, men opprettholder sin dialekt. Det at du trekker inn fransk her er for meg revnende likegyldig, men jeg ser poenget ditt. Rapporten jeg nevnte kom for ca tre år siden, så den bør ikek være vanskelig å finne.

                • Joe Deniels sier:

                  Hjelper visst ikke med argumenter her, men bare som en siste kommentar:
                  1) Nei, jeg vet ikke like godt som deg at bokmål ikke er konstruet (jeg er uenig i din definisjon av hva et «konstruert» skriftspråk er). Jeg har aldri før hørt noen argumentere for at nynorsk er et konstruert språk, mens bokmål er «naturlig».
                  2) Ivar Aasen har ikke brukt alle dialekter i Norge, da de aller fleste dialektene på sør/østlandet var sterkt påvirket av dansk. Tanken bak nynorsk var å lage et skriftspråk basert på dialekter som ikke var (nevneverdig) påvirket av dansk.
                  3) Å si at jeg finner begrunnelsen «i all nøytral, norsk språkhistorie», og at rapporten «ikke bør være vanskelig å finne», er nok en gang et forsøk fra deg på å henvise til noe som ikke kan etterprøves. Så lenge du ikke henviser til en (eller flere) konkrete kilder, bør verken jeg eller noen andre ta det du sier for god fisk.

                  Du har fullt lov til å mene noe annet enn meg, og jeg har respekt for at vi er uenig i synet på nynorsk, men du kan ikke slå fast noe som fakta uten å legge fram bevis for det.

  8. b sier:

    Er glad for at eg har eit skriftspråk som er likt dialekten eg snakkar, det fell mykje meir naturleg enn å skrive bokmål. Har bestemt meg for å skrive nynorsk til den dagen eg forlater denne jorda, uansett om vi går over til kun eit skriftspråk. Berre på pur f…, sjølvsagt🙂

    • Trond sier:

      Og det vil jeg at du skal, men at jeg skal bli påtvinget ditt skrift/språk hva mener du om det?

      • b sier:

        Er happy så lenge eg får skrive mitt språk, sjølv om det forsvinn som sidemål i skulen. Går nok mykje på mangel av interesse og motivasjon for å lære noko ein «ikkje» treng, og aldri vil bruke seinare. Hadde samme opplevelse med fremmedspråk på vgs. Null interesse = dårlig resultat😛 Så ser frustrasjonen blandt bokmålselever som må lære nynorsk.

        • Trond sier:

          Du er en/ei B som har fornuft. Takk:)

          • Sindre sier:

            Kvifor skal eg lære meg tysk? Kjem eg til å bruke det nokon annan gang i livet? Akkurat det samme med nynorsk for bokmålarar. Er ikkje vår feil akkurat heller. Er sjølv student og irriterar meg grønn og blå på dette men er ikkje noko vi kan gjere med det. Kultur er kultur lat oss holde oss til det!🙂

  9. Jau sier:

    Det eg tvilar på at folk som ynskjer at sidemål skal verte valfag er at det førar til at alle dei med nynorsk som morsmål vel vekk bokmål. Dette førar igjen til at det vil verte mange fleire som skriv på nynorsk som fulge av manglande kunnskap om bokmål i for eksempel jobbsituasjonar, og omvendt. Det scenarioet er ein tap-tap situasjon for begge partar!

    • Trond sier:

      Tør du å prøve eller er du redd for svaret mr jau jeg personlig ønsker all dialekt velkommen i Norge men vi kan vel ikke la det gå utover det NORSKE språk??
      Så du mener Bergensk er et feil språk pga det er ikke teoretisk nynorsk sam heller ikke bokmål… Men nynorsk MÅ vi alle lære uanset.. eller?
      Ser du galskapen for din egen idiologi eller???

    • Trond sier:

      og det du mener mener du ikke kan sues rundt om??? dvs norsk mot nynorsk??? prøv å snu det begge veier og hvis du skjønner mitt poeng ved å snu så gir du meg et seriøst svar:)

    • Stein sier:

      Jau
      Det er vel ingen som har nynorsk som morsmål, er det vel?😉 Nynorsk er et skriftspråk akkurat som bokmål er det.

  10. Elvis sier:

    Man kan ikke snakke nynorsk, da nynorsk ikke er et talemål.

    • ylvalia sier:

      Det samme gjelder i grunnen for bokmål. Det er likevel ikke tvil om at noen dialekter ligger nærmere det nynorske skriftspråket, mens andre snakker noe som minner mer om bokmål.

      • Ser i bloggen din at du trekker inn gammelnorsk, Islandsk og Ferøyisk. Disse språk ligger vel ganske langt unna nynorsk? Til og med langt unna bokmål.

        • ylvalia sier:

          Nynorsken ligger et sted imellom. Da vi var på Færøyene for noen år siden, oppdaget jeg at det gikk helt fint å lese færøyske aviser, såpass likt var det. Uten kjennskap til nynorsk, tror jeg at det hadde blitt vanskeligere. I vår studerte jeg norrønt, og da slo det meg også hvor mye hjelp jeg hadde av nynorsken til å forstå. En nynorsk oversettelse av f.eks. Håvamål vil kunne legge seg tettere opp til originalen enn en bokmålsversjon. Islandsk har jeg liten kjennskap til, men jeg innbiller meg at du kan sette opp en skala med norrønt i den ene enden, så islandsk, deretter færøysk, så nynorsk, så bokmål.

        • Stein sier:

          Willy
          Norrønt eller islandsk er langt å foretrekke framfor nynorsk, nettopp fordi disse språkene var de opprinnelig norske (ja, jeg vet at islandsk er et tatt fra norrønt!).

          • ylvalia sier:

            Det finnes ikke ett norrønt. Når man lærer norrønt er det en standardisert konstruksjon basert på forskjellige norrøne tekster. Språk er i kontinuerlig utvikling, både skriftspråk og talespråk.

  11. Geir sier:

    Et hvert pålegg som trumfes igjennom med trusler fra en minoritet på vikende front vil naturlig dø ut.
    Norge er i stadig utvikling på samme måte som resten av verden. Utviklingen vil alltid velge den naturlige vei, basert på behov og nytteeffekt.
    Å pålegge folk å lære et språk de ikke har behov for er meningsløst.
    Språk er valgfag. Man velger det språk man har lyst til å lære, eller tror man kan ha bruk for senere i livet.
    Dialekter er en naturlig del av det norske språk. Dialekter beriker det norske språk. Nynorsk kan selvsagt benyttes av de som føler for det, på lik linje som dialekter.
    Vi skjønner jo folk som snakker nynorsk.
    Problemet er at forkjemperne for nynorsk på død og liv skal tvinge oss andre til å lære det. Hvorfor?
    Hva er motivet, hva er gevinsten, hvilken nytte har vi av det? La elevne konsentrere seg om viktige fag de har nytte av i en jobbsituasjon. Fag de bør beherske for å kunne nå opp i konkuransen om viktige jobber.

    • Stein sier:

      Utgangspunktet er at nynorks et et konsturert skriftspråk som bare nyhetsopplesere i NRK knoter fra av av og til. Ja, bruk dialekten din, skriv dialekt eller bokmål.

      • Stein sier:

        *nynorsk*, *et*, *konstruert*, *fram* ++. Uff, her har det gått litt fort i svingene!😦

  12. apples sier:

    Jeg har lest mye siden jeg var gammel nok til å åpne en bok. Ifølge min mor lå jeg under stuebordet og leste bøker før jeg begynte på skolen. Jeg er fra Vestlandet, fra en bygd der nynorsk er selvsagt – og jeg ville aldri forandre på min dialekt uansett hvor jeg bor (ikke at jeg hadde klart det). Problemet var bare at alle bøker man hadde lest, hadde kjøpt, hadde lånt – alle bøker skolebiblioteket hadde – var på bokmål.

    Nynorskfolk kan bokmål rett og slett fordi man ikke slipper unna det. Ikke det at man prøver – hvorfor skulle man? Vi kan jo begge målformer like godt.

    Jeg byttet fra nynorsk til bokmål på eksamener etter et par semester på UiB. Psykologi- og antropologi-forelesninger og pensum måtte vi selv oversette til norsk. Ordbøkene i diverse fag eksisterte selvsagt kun på bokmål for noen få år siden (kanskje fortsatt?), og å oversette noe fra engelsk (eller tysk i psykologien) via bokmål til nynorsk ble for lang omvei å gå når man ikke er sikker på hva ordet betydde til å begynne med.

    Jeg mener å huske at jeg byttet fra nynorsk, til bokmål, til engelsk det siste semesteret – rett og slett fordi oversettelsene tok for lang tid.

    • Trond sier:

      og ditt innleg var på hva???
      for min del så hadde jeg skjønt hva du mente selv på nynorsk..

    • ylvalia sier:

      Jeg har samme erfaring som deg. Byttet hovedmål til bokmål i løpet av gymnaset da jeg fant ut at det gjorde ting enklere for meg. Masteroppgaven ble skrevet på engelsk fordi det føltes naturlig når alle kilder var på engelsk. Norsk har et reelt domenetap til engelsk i høyere utdanning (særlig fra master/hovedfag og høyere). Med unntak av (norske) språk- og litteraturstudier er det vel ikke så mye nynorsk i høyere utdanning (over gymnasnivå) i det hele tatt.

    • Forveksler du din naturlige dialekt med nynorsk? Dialekter har eksistert i hundrevis av år mens nynorsk kom med Ivar Åsen. Dessverre.

  13. Trond sier:

    Hmm geir ille du har et poeng a gitt

  14. Nikolai sier:

    Nynorskfolk i nynorskkommuner velger bokmål til sine barn. Derfor dør nynorsken ut. Det er i dag en vesentlig fordel å ha bokmål som hovedmål så det er forståelig.

    • ylvalia sier:

      Jeg har også en formening om at det er sånn. I hvert fall at mange av barna selv velger bokmål når de får muligheten til det.

  15. Stein sier:

    ylvalia
    Hadia Tajik snakker definitivt ikke nynorsk, hun snakker en Rogalandsdialekt! Nynorsk og bokmål er skriftspråk, de eneste som snakker nynorsk er nyhetsopplesere i NRK som knoter skriftsråket. Direkte fælt å høre på. Heldigvis er det blitt færre av dem da de får lov til å bruke dialektene sine. Ja til dialekter og bokmål, nei til det konstruerte skriftspråket nynorsk!

    • ylvalia sier:

      Du har selvfølgelig helt rett, det er ingen som snakker nynorsk. Likevel har hun en dialekt som ligger nærmere nynorsk enn bokmål, og jeg skjønner at det kan være mer naturlig for henne å skrive på nynorsk. Når hun, som ikke en gang er senterpartipolitiker, velger å skrive på nynorsk for eksempel på Facebook, øker det statusen til det nynorske skriftspråket. Kanskje er det også med på å øke dialektenes status.

  16. Knut Vebjør sier:

    For meg må nynorsk-sekten gjerne kakle dette grautmålet sitt, men hvorfor må de på død og liv tvinge det på oss andre som ikke har behov for det, ikke vil ha det og som klarer oss best uten det?Hvorfor kan ikke vestlendingene snakke dette fjøs-språket sitt selv og la være å bruke tvang på oss andre som har et godt fungerende språk i bokmål/riksmål?
    I landets tettest befolkede område, Østlandet, bruker sosialistkanalen NRK nynorsken som et rent terror-middel mot en bokmål/riksmål-talende befolkning. Det er en provokasjon av denne kanalen at programledere, program-medarbeidere, nyhetsopplesere, etc konsekvent bruker nynorsk her. Enda ufyseligere er at all Tektst-TV på Østlandet er på dette forhatte grautmålet. Man må gjerne fortsette med det, hvis målet er å øke de aller flestes antipati mot denne ar-ar-ingen, – da er man på god vei til å lykkes med å få alle til å hate nynorsken.

    • Stein sier:

      Nynorsk er ikke et talespråk, men et konstruert skriftspråk. Det «grautmålet» du nevner er altså dialekter som gjør nordmenn til det de er. Du snakker også et «grautmål», en dialekt. så du bør ikke kaste stein i glasshus.!😉 Det er altså ingen som tvinger på deg det «fjøsmålet» de snakker, men skriftspråkett nynorsk. En stor forskjell! Bokmål er også et skriftspråk, ikke et talespråk, forskjeller er at bokmål ikke er konstruert. Du overdriver når du skriver at «all Tektst-TV» er på nynorsk og at «programledere, program-medarbeidere, nyhetsopplesere, etc konsekvent bruker nynorsk» i NRK. Jeg er enig med deg at det er alt for mye, det skulle ikke vært noe i det hele tatt. NRK er pålagt å ha minst 25 % tekst i programmer og artikler, statlige organer (departementer, fylkesmenn o.l.) har også det samme kravet når det gjelder skriftlige publikasjoner. Dette er et overgrep mor satorparten av den norkse befolkning da bar e 10-15 % av Norges befolkning bruker nynorsk.

      • Stein sier:

        Det skal stå «NRK er pålagt å ha minst 25 % NYNORSK tekst i programmer og artikler,…»

  17. Hanny sier:

    Nye generasjoner av barn i nynorskområder snakker stadig mer likt bokmål. Dette er like umulig å stoppe som tyngdekraften. Et eksempel er at i-endingen i Sogndal nå er borte. Ingen sier boki lenger, men boka. Slik er det overalt. Fakta er at i svært mange nynorskområder har det i flere generasjoner vært naturlig å bruke -else og -het i endingen av ord, f. eks. opprinnelse og kjærlighet. Bare et fåtall av nynorskkommunene har dialekter der man naturlig sier opprinning og kjærleik. Når språket blir mer og med ulikt skriftsspråket, vil det etterhvert dø ut av seg selv, fordi færre og færre gidder å bruke det. Fakta er at det er enklere for de aller fleste nynorskbrukere å skrive bokmål, som bloggforfatteren hevder. Ser på ingen måte på det som et tap når nynorsken forsvinner. Språket har alltid vært i endring, og at nynorsken dør ut er en konsekvens av en naturlig utvikling. Blir nok i stedet et eget institutt for nynorsk på universitetene, kanskje som underavdelinger på historiske fakultet.

    • ylvalia sier:

      Hvis nynorsken skal ha noen sjanse til å overleve på kort sikt, må den selvfølgelig tilpasses talemålet. Dette må gjøres og det gjøres kontinuerlig med både bokmål og nynorsk, men det virker som jobben er mer krevende når det gjelder nynorsk.

      På lang sikt er det helt riktig at tendensene går mot mer og mer normalisering. Tendensen for alle dialekter i Norge er en tilnærming til det vi kan kalle et standard talemål. Dialekter rundt byer blir mer like bymålene. Generelt blir alt mer og mer likt det bokmålsnære østlandsmålet. Hvor fort kommer denne utviklingen til å gå framover? Hvilken rolle har nynorsken spilt og hvilken rolle kommer den til å spille i denne sammenhengen? Det er interessante spørsmål som jeg ikke har noe svar på.

  18. Hanny sier:

    Bare for å ha sagt det, skulle på en måte ønske at det var nynorsken som tok knekken på bokmålet. Da ville de latterlige østlandsdialektene kanskje forsvinne. Tonefallet er jo som en homsete undulat på speed, omtrent som kinesisk. Nord-Vestlandsdialektene derimot har tonefall og uttale av lyder som ligner veldig på italiensk. Men vi får vel østlandsdialekt hele gjengen, med komisk stigende tone mot slutten av setningene. Litt synd at det norske muntlige språket trolig ender opp som ultrafeminint, men det fins nok værre ting i verden.

    • ylvalia sier:

      Haha, Hanny, herlig å se noen sparke bokmålet, for én gangs skyld! Såvidt jeg har skjønt er det veldig vanskelig å ta med tonefallet når det forskes på dialektendringer (vanskelig å transkripere). Jeg aner ikke om østlandstonefallet brer om seg eller ikke. Hadde vært interessant å vite!

    • He, he. Er fra østlandet selv, men jammen traff du spikeren her, ja. Er helt enig.

  19. Steeley sier:

    Snorres kongesaga og gammelnorsk litteratur er ikke det samme på bokmål som på nynorsk!
    Heia Nynorsk!

  20. Knut Vebjør sier:

    Hanny’s ønsketenking er interessant fordi den er så typisk norsk. Nei, jeg mener nynorsk. Nynorsken har jo alltid vært holdt kunstig i live av ønsketenkende grautmåls-folk.

  21. Knut Vebjør sier:

    En av mine kollegaer på et forskning-sinstitutt var dedikert nynorsk-mann. Vi fikk ofte i oppdrag fra forskjellige tidsskrifter å lage lett populariserte artikler om ulike vitenskapelige, teknologiske og tekniske emner for ”vanlige” folk. Min nynorsk-frelset kollega skulle en gang skrive en artikkel om raketter av en type som brukes i Forsvaret. Han skrev den på nynorsk og leverte den til institutt-ledelsen for godkjenning. Da de hadde ledd fra seg der, fikk han utkastet tilbake med beskjed om at de ikke kunne sende det ut. Ordet ”rakett” fantes ikke i min kollegas ordliste, så han måtte bruke ordet ”gløse-drake”, som var det han visste betyr rakett! Vi kan ikke latterlig-gjøre hele instituttet var ledelsens kommentar til hans utkast!
    En tid senere skulle han skrive en artikkel for et populær-magasin om hvordan en datamaskin fungerer. Artikkelen skulle være på nynorsk. Han brukte flittig sin nynorsk ordliste for å finne nynorsk ord for hard-disk, RAM, byte, bit, frekvens, tastatur, monitor, browser, string, m.m. Han var svett og varm, og ikke minst sinna, da artikkelen var ferdig. Det er jo ikke mulig å finne nynorsk-ord for disse termene, bannet han.
    Selv skrev jeg en lett popularisert artikkel for et ukeblad om hvordan et mobiltelefon-nettverk fungerer. Bladet ville i tillegg ha denne artikkelen på nynorsk. Institutt-ledelsen ga oppdraget til min nynorsk-skrivende kollega, fordi jeg nektet å befatte meg med nynorsk. Han slet seg gjennom dette oppdraget også, men da hadde han fått nok.
    Han lånte så min riksmåls-grammatikk i noen uker og etterpå skrev han på bokmål/riksmål alt han produserte. Jeg kan ikke bruke et språk som bare har ord for fjøs, mark, eng, beite, husdyr osv når jeg skal skrive om det vi steller med her, sa han. Velkommen etter, sa jeg.

    • ylvalia sier:

      Det virker som vi ikke forvalter nynorsken godt nok dersom det ikke går an å skrive slike artikler som du beskriver her på et forståelig nynorsk. Det er klart at man må jobbe kontinuerlig med å fornye et skriftspråk som skal kunne være levedyktig innen alle domener i samfunnet. Når et språk ikke kan brukes innen et gitt område, men må gi tapt for et annet språk fordi det rett og slett ikke «virker», kalles det domenetap. Også bokmål sliter med domenetap, men da for engelsk, og spesielt innen akademia.

  22. Steeley sier:

    Snorre skrev ikke på nynorsk, nei. Men oversettelse til nynorsk må det være. På bokmål blir det bare helt feil. Nynorsk er et mye mer «følelsesmessig» og sterkere språk når man kommer til å oversette gammel litteratur.

  23. jangravdal sier:

    I Odda er det språkdeling i skulen. I mi tid var det to klassar bokmål, og ein nynorsk. No er det omvendt. Det er fleire grunnar til dette. Ein av grunnane, truleg den viktigaste, er at skriftspråket er meir i slekt med talespråket. Det kan hende nynorsk er på vikande front i byane. Men eg trur ikkje det er rett ute i bygdene.

    • ylvalia sier:

      Det er interessant. Jeg skulle gjerne sett noe statistikk på dette. Jeg bor selv i en kommune med språkdeling, og det burde kunne gå an å finne ut hvilken vei utviklingen går for tiden.

      • jangravdal sier:

        Det tok litt lang tid med svaret. Odda kommune har nok et svar på dette. Du kan ringe 53654000 og be om statistikk. Gjennom barneskolen eller ungdomskolen. Det jeg vet er det også er at det er en sosial vinkling på dette. De flinkeste elevene velger nynorsk.
        Jangen

    • Stein sier:

      jangravsdal
      En forskningrapport som ble publisert for noen få år siden sa at barn som har nynorsk som hovedmål lærer å skrive og lese seinere enn de som har bokmål i de samme distriktene hvor «nynorskdialekter» er fremtredende.

  24. Nynorskbrukar sier:

    Grammatisk er ikkje nynorsk noko vanskelegare å skrive enn bokmål. Her er det nok haldningar og vilje som er det største problemet. Årsaka til at nynorksbrukarar er betre i bokmål enn bokmålsbrukarar er i nynorsk, ligg nok mykje i at det er bokmål vi vert mest eksponerte for i det daglege, men negative haldningar og uvilje vil ikkje akkurat vere til hjelp i så måte.

    Eg kjenner eg vert litt lei meg og irritert i slike nynorskdebattar. Nynorsk er mitt naturlege skriftspråk, og ein viktig del av min identitet. Har ikkje eg like mykje rett til å få behalde mitt skriftspråk som bokmålsbrukarar har rett til å behalde sitt? Eg er for tida lærarstudent i ein bokmålsdominert by. Som lærar skal ein kunne bruke begge skriftspråk, likevel er det svært mange av mine medstudentar som klagar høglytt kvar gong ei av pensumbøkene er skrive på nynorsk. Dei tykkjer nynorsk er så vanskeleg å forstå. Dette seier meg at vi treng å lære begge målformene på skulen!

    Det vert nemnt i kommentarane over her at nynorsk er eit konstruert skriftspråk – men er ikkje alle skriftspråk konstruerte? Bokmål er opprinneleg ei fornorsking av det danske skriftspråket. Gjer det det mindre konstruert?

    • Stein sier:

      Nynorskbrukar
      Det er en meget stor forkjell! En tusseladd (les Ivar Aasen) reiste rundt i deler av Norge og plukket ut ord som han skrev ned i en bok. Han reiste fro det mest i de vestre deler av landet. Resultat: Det konstruert skriftspråket nynorsk. Dansk kom for alvor til Norge på 1300-tallet. Deretter ble det «fornorsket» ved at norske ord og vendinger erstattet damek ord. En helt naturlig prosess. Lignende eksempler har man fra andre språk, et godt eksempel er fra Sør-Afrika hvor nederlandsk er blitt til afrikaans.

  25. Ylvalia.
    Interessant innlegg og morsomt at nynorsk engasjerer så voldsomt!🙂 Jeg er nynorsktilhenger selv og ser helst at vi beholder den – jeg mener den er en berikelse for språk og kultur. Særlig i litteratur og poesi synes jeg nynorsken ofte gjør seg bedre enn bokmål. Men jeg har forståelse for at noen irriterer seg over den påtvungne nynorskopplæringen i skolen, mange synes det er vanskelig og vil sjelden få bruk for den seinere.

    Hilsen Cathrine

  26. altgront sier:

    Her vart det debatt, ja! Eg har akkurat begynt å prøve meg på nynorsk igjen etter snart femten år med bokmål. Eg forstår dei som meiner at nynorsk er konstruert. Eg synes også det høres heilt merkeleg ut at dei snakkar nynorsk på det norske teatret – dei skulle heller ha snakka på dialekt. På samme måte prøver eg å bruke nynorsken til å skrive på ein måte som ligg nærast muleg opp til dialekta mi – men ja, eg strevar med å bestemme meg for kva former eg skal bruke. Men då er det kjekt å ha ein blogg der ein kan prøve seg fram, istaden for å få tekstar fullt av raudt på skulen, noko eg alltid fekk, fordi eg ikkje skreiv konservativ nynorsk. Eg er for ein ganske fri bruk av skriftspråket. Det kan kanskje være frustrerade å forhalde seg til at folk skriv ulikt, men eg trur det er ei vanesak. Og nynorsk og bokmål gir fine utgangspunkt som gjer at ein slepp å lure på alt.
    Eg skjønner at det er frustrerande for bokmålsfolk å skulle ha standpunktskarakter i nynorsk. Ka ein skal gjere med nynorsk i skulen forøvrig, er eg usikker på. Men eg skal i alle fall prøve å bruke det sjølv framover ei stund no.

    • ylvalia sier:

      Lykke til med nynorsken! Det kan være litt tungt å komme i gang med når man ikke har brukt det på noen år, men det løsner etter en stund. Vil anbefale deg å lese noen nyere bøker på nynorsk, for å få det inn under huden.

  27. fjellcoachen sier:

    For et engasjement! Språk skal fremme lese- og skriveglede, og være et hjelpemiddel i å uttrykke vår egen identitet. Selv har jeg et positivt forhold til nynorsk etter 4 yrkesaktive år i nynorskkommuner, der det nynorske skriftspråket var en integrert del av kulturen, og å beherske nynorsk var en forutsetning for å bli ansatt. Men at elever blir frustrert når de får opplæring i nynorsk sidemål av en lærer som er pålagt å undervise i det uten selv å ha et eierforhold, skjønner jeg godt. Da henger språket i løse luften uten nødvendig kulturell identitet og forankring,

    • ylvalia sier:

      Ja, engasjementet er overveldende, og skyttergravene dype. Spørsmålet er vel om nynorsken er sterk nok til å stå på egne ben dersom sidemålet forsvinner eller reduseres kraftig. Jeg ville ikke satset penger på det, men det kan jo være jeg tar feil.

  28. Mormor sier:

    Og så til noe helt annet:
    Vil du være med?

    http://www.starbear.no/mormor/2012/11/01/en-skrivebilde-stafett/
    Klem på lørdagskvelden🙂

  29. Mormor sier:

    Og mere mas fra muren
    http://www.starbear.no/mormor/2012/11/05/bloggen-min-er-stolt/
    Ligger noe til deg der.
    Klem på mandag🙂

  30. livetleker sier:

    Ingen grunn til å være redd for å skrive feil på nynorsk. Min erfaring er at nynorskfolket er mye mer avslappa til rettskrivingsnormer, i hvert fall nynorske normer, enn vi bokmålsfolk er. Om nynorskskribentens dialektord eller dialektform kommer i konflikt med gjeldende skriftnorm på nynorsk, – ja, da vinner dialekten (Snakk dialekt – skriv nynorsk, var jo slagordet til Mållaget for noen år siden.). Dette ser jeg når jeg leser nyorsktekster i aviser (- oftest Klassekampen) og andre tekster. Og all ære til skribentene for det. Jeg vet ikke om bokmålsskribentene blir møtt/møter seg selv med like stort slingringsmonn.

    Noen ytterst få av mine blogginnlegg er på nynorsk. Jeg skulle gjerne skrevet fler, men mine danske lesere (en stor gruppe hos meg) forstår visst lite av det.

    • ylvalia sier:

      Oi. dette visste jeg ikke. Hva gjør du som lærer, da? Hvis elevene skriver på dialekt som ikke er normert nynorsk, må du vel rette det? Før var det jo mange sideformer som var tillatt, men dette har vel blitt kraftig kuttet ned på, om jeg sitter inne med riktig informasjon.

  31. livetleker sier:

    Jo da, – jeg retter. Samtidig er det ikke i språkfeila hoveddelen av kvaliteten ligger. Gode tekster er gode uansett. De fleste ungene mine lærer seg nynorsk på omtrent samme nivå som de skaper tekster (Hm – klønete formulert). Det betyr at det ikke er feil i formverk og ordbruk alene er som trekker ned – eller opp, for den sakens skyld. Det er riktig at det har blitt færre valgmuligheter.

    Akkurat som deg, kommer jeg neppe til å gå inn i dyp sorg om skriftlig nynorskeksamen blir borte, – men jeg håper likevel vi får beholde den en stund til. Det er så bevisstgjørende på flere måter. Nynorskens historie forteller om nasjonsbygging og opprør, ordbanken utvider språket til ungene, og litt rydding i grammatikken, syntaks osv hjelper dem også til se norsk språk fra en ny vinkel.

    • ylvalia sier:

      Jeg har vel bare blitt enda mer positiv til nynorsk i skolen etter at jeg skrev dette innlegget – og ikke minst etter responsen jeg fikk. Selv om sidemålseksamenen nok forsvinner med den formen den har i dag, håper jeg sidemålet likevel skal bli ivaretatt på en måte som gjør at vi kan ta med oss mange av fordelene som du peker på likevel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s