Det går en debatt om mammablogger, startet av Maddam. Om kvinnerolle i skvis og press fra alle kanter. Om feminisme og likestilling som har gått for langt eller kommet for kort. Og som vanlig der det er sterke følelser innvolvert, blir temaene blandet sammen slik at debatten blir uryddige og argumentene flyr over hodet på hverandre. Derfor er det så mye jeg har lyst til å si, men jeg får begynne med en kommentar til debatten om mammabloggene denne gangen.
Kvinner blir presset fra alle kanter, det kan vi være enige om. Mammablogger og andre blogger er såklart en del av det. Men derfra til å gi blogge(r)ne skylden for at ting er som de er, det synes jeg er å fokusere på ett medium, uten å sette ting i perspektiv. Bloggene er ikke så enestående. De er en del av et større mediebilde der mye av det samme går igjen – det er overflater, utseende, kropp og sex, og det er framfor alt lykke. Lykke, som ikke lar seg avbilde, men som må representeres av overflatiske symboler som klær, mat, interiør, sminke, og så videre. Vi ser bilder av det perfekte liv. Men jeg ser ikke noen stor forskjell i å bli presentert bildene på en blogg, i et nettmagasin, i et ukeblad, i en avis, eller på TV. Det er ikke mediet det kommer an på, det er innholdet.
Bør bloggerne ta et samfunnsansvar og gjøre sitt for ikke å bidra til presset? Tja. Jo flere som reflekterer og ønsker å bidra til positive endringer, jo bedre er det vel. For ikke å snakke om hvor mye mer interessant det blir for oss andre å lese. Og jeg får også lyst til å bemerke at det jammen finnes mye annet enn glansbilder der ute allerede, for den som tar seg tid til å lese! Men alle er vel heller ikke enige om hva som er positivt og interessant. Og hvis folk har lyst til å legge ut bilder fra solsiden av livet sitt og noen andre synes det er givende å lese dette, så synes jeg egentlig ikke det er noe å legge seg opp i. Da synes jeg heller man bør fokusere på hvordan for eksempel ukeblad og aviser forer oss med sine bilder og idealer. De er tross alt profesjonelle, med økonomiske interesser, i motsetning til de aller fleste bloggerne.
Så dette var mitt lille spark til alle dem som sparker bloggerne. Egentlig er det vel på et annet nivå den mest interessante debatten går – den om hva en kvinne er og kan være i vårt samfunn, hvem som definerer det og hvordan, og hvor mye vi kvinner (og menn) fatter av de usynlige grensene som er laget for oss. Det får jeg skrive om en annen gang. På mandag forresten skrev Malin Lenita Vik fra Maddam en kommentar i Klassekampen, som oppsummerer mye av debatten om kravene til kvinnerollen, og det på en måte som jeg gjerne kan stille meg bak. Les den!
Ylvalias univers 
Jeg har lest den og kommentert på maddam (den ligger der i utvidet utgave). Jeg har også tenkt videre i en bloggpost hos meg selv:
http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/08/02/utvalgte-modre-og-andre-modre-pa-nett/
Å kritisere bloggere blir det samme som å kritisere deres lesere, for bloggere uten lesere finnes vel ikke? Selvsagt søker vi oss til blogger som gir oss noe, som fenger på en eller annen måte og dem som har mange besøkende er vel kanskje dem som har bredest appell? I tilfelle vil populære blogger reflektere bloggleseres interessefelt. Selvsagt er det en del hull i denne teorien, men samtidig et snev av sannhet, kanskje?
Jeg er enig med deg i at det er mer interessant hvilke idealer tradisjonelle medier fremhever og til dels skaper enn hva den enkelte blogger skriver om.
Ja, jeg synes det gir liten mening å kritisere bloggere for at de skriver om det de vil. Mange blogger er jo svært spesialiserte, og leserne kommer dit for å få det de forventer. Da blir det tøvete å kreve at den bloggeren skal skrive om og sette søkelys på andre temaer. Har man en bakeblogg, så har man en bakeblogg!
Det som ER interessant, er å se hva som beveger seg i blogger, på Twitter, på Facebook og andre arenaer, fordi det er et eksplisitt utrykk for mye av det som beveger seg i samfunnet. På et vis har samfunnsforskere her fått en gullgruve å ta av, fordi mye av det som ble sagt og delt privat, nå er skrevet og offentlig. (På den andre siden er det noe med mediene og offentligheten som oppfordrer til en viss type ytringer, så man kan selvfølgelig ikke lese alt ut i fra hva som deles på sosiale medier.) Personlig synes jeg imidlertid ikke hver blogger skal måtte bekymre seg så mye for et samfunnsansvar, men være fri til å blogge om akkurat det han eller hun føler for.
Jeg ser et økende press for konformitet også i bloggverdenen og fra ulikt hold.
Men man kan da i himmelens navn ikke sidestille den profesjonelle pressen og glade amatører i ordenes verden.? Kan man???
Lystbloggere som meg, skuler ikke etter politiske eller andre korrekte meninger, men følger sitt eget tastatur og sine egne lyster.
Barn er viktige, forbilder er viktige, men hvordan den enkelte innreder sitt liv og sin blogg er opp til den enkelte.
Man leser der man leser. Legger igjen noen ord, enten som bifall eller det motsatt og tar en diskusjon om jeg føler for det. Verre er det vel ikke??? For noen???
Ha en fin lørdag 🙂
Hva tenker du på med konformitet i bloggverdenen, Mormor? Jeg synes det må stilles helt andre krav til profesjonelle enn til amatører. Innen bloggverdenen virker det som om vi får flere og flere profesjonelle blogger, der bloggeren enten tjener penger direkte på bloggen eller bruker bloggen som en markedsføringskanal (eller begge deler). Da må det kunne stilles krav! Vi som bare blogger for moro skyld må kunne gjøre som vi vil. Likevel kan det være interessant å observere hva som blogges om fordi det er et uttrykk for hva som vektlegges i samfunnet vårt. Vi følger vel alle våre egne lyster, men hva er det som påvirker lystene våre? Men har noen forsket systematisk på dette, eller er alt basert på synsing? Det lurer jeg på.